Job 8

1 Så tog Sjuhiten Bildad til Orde og sagde:

Mgbe ahụ, Bildad onye Shua zaghachiri sị:

2 "Hvor længe taler du så, hvor længe skal Mundens Uvejr rase?

“Ruo ole mgbe ka i ga na-ekwu okwu dị otu a? Okwu ọnụ gị bụ naanị ifufe dị ike.

3 Mon Gud vel bøjer Retten, bøjer den Almægtige Retfærd?

Chineke ọ na-ekpe ikpe na-ezighị ezi? Onye pụrụ ime ihe niile ọ na-eme ka ihe ziri ezi gbagọọ agbagọ?

4 Har dine Sønner syndet imod ham, og gav han dem deres Brøde i Vold,

Mgbe ụmụ gị mehiere megide ya, o weere ha nyefee nʼikpe ọmụma kwesiri mmehie ha.

5 så søg du nu hen til Gud og bed hans Almagt om Nåde!

Ma ọ bụrụ na i ga-achọsi Chineke ike, rịọ Onye pụrụ ime ihe niile,

6 Såfremt du er ren og oprigtig, ja, da vil han våge over dig, genrejse din Retfærds Bolig;

ọ bụrụ na ị bụ onye dị ọcha nʼobi na onye ụzọ ya ziri ezi, ọ bụladị ugbu a, ọ ga-agbachitere gị weghachi gị nʼọnọdụ ịbụ ọgaranya gị.

7 din fordums Lykke vil synes ringe, såre stor skal din Fremtid blive.

Ọ bụ ezie, na mmalite gị nwere ike ịdị ala, ma ụbọchị ikpeazụ gị ga-adị elu.

8 Thi spørg dog den befarne Slægt, læg Mærke til Fædrenes Granskning!

“Jụọ ọgbọ ndị gara aga ma chọpụta ihe ndị bụ nna ha chọpụtara.

9 Vi er fra i Går, og intet ved vi, en Skygge er vore Dage på Jord.

Nʼihi na anyị onwe anyị bụ ndị a mụrụ naanị ụnyaahụ, ndị ọ dịghị ihe ha maara. Ụbọchị ndụ anyị nʼụwa dịka onyinyo.

10 Mon ej de kan lære dig, sige dig det og give dig Svar af Hjertet:

Ọ bụ na ha agaghị agwa gị ma kuziekwara gị ihe? Ọ bụ na ha agaghị esite na nghọta kwuo okwu?

11 Vokser der Siv, hvor der ikke er Sump, gror Nilgræs frem, hvor der ikke er Vand?

Ahịhịa papịrọs o nwere ike ito nʼebe apịtị na-adịghị? Ahịhịa riidi ọ ga-eto nʼebe mmiri na-adịghị?

12 Endnu i Grøde, uden at høstes, visner det før alt andet Græs.

Nʼihi na mgbe ha ka na-etopụta etopụta, mgbe a na-egbubibeghị ha, ha na-ebu ahịhịa ndị ọzọ ụzọ kpọnwụọ.

13 Så går det enhver, der glemmer Gud, en vanhelliges Håb slår fejl:

Nke a bụ oke ndị na-echefu Chineke, otu a kwa ka olileanya nke onye na-amaghị Chineke si ala nʼiyi.

14 som Sommerspind er hans Tilflugt, hans Tillid er Spindelvæv;

Ihe ọ tụkwasịrị obi bụ ihe na-awa awa; ihe mgbakwasị ụkwụ ya bụ akwụ udide.

15 han støtter sig til sit Hus, det falder, han klynger sig til det, ej står det fast.

Ọ bụrụ na ọ dabere na ya, ọ ga-etibi; ọ bụrụ na o jide ya aka, ọ ga-adọbikwa.

16 I Solskinnet vokser han frodigt, hans Ranker breder sig Haven over,

Ọ dị ka ahịhịa ubi a na-agba mmiri nke ọma nʼubi a gbara ogige, nke anwụ na-amụkwasị, nke ome ya na-awasa ruo akụkụ niile nke ogige ahụ.

17 i Stendynger fletter hans Rødder sig ind, han hager sig fast mellem Sten;

Mgbọrọgwụ ya tụhịrị gburugburu nkume ndị dị nʼubi ahụ, ma na-achọkwa ọnọdụ nʼetiti nkume ndị a.

18 men rives han bort fra sit Sted, fornægter det ham: "Jeg har ikke set dig!"

Ma mgbe e si nʼọnọdụ ya hopu ya, ebe ahụ na-agọnarịkwa ya, na-asị, ‘Ahụtụbeghị m gị.’

19 Se, det er Glæden, han har af sin Vej, og af Jorden fremspirer en anden!

Nʼezie, ndụ ya na-akpọnwụ, site nʼala ahụ ahịhịa ndị ọzọ na-etopụtakwa.

20 Se, Gud agter ej den uskyldige ringe, han holder ej fast ved de ondes Hånd.

“Nʼezie Chineke anaghị agbakụta onye ụzọ ya ziri ezi azụ, maọbụ gbaa aka onye ajọ omume ume.

21 End skal han fylde din Mund med Latter og dine Læber med Jubel;

Ọ ga-eme ka ọnụ gị jupụta nʼọchị. Ọ ga-eme ka mkpu ọṅụ si nʼegbugbere ọnụ gị pụta.

22 dine Avindsmænd skal klædes i Skam og gudløses Telt ej findes mer!

Ndị iro gị ka a ga-eyikwasị ihere dị ka uwe, ebe obibi nke ndị na-emebi iwu agaghị adịkwa.”