< Lamentations 3 >

1 ALEPH. I am the man that sees poverty, through the rod of his wrath upon me.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 He has taken me, and led me away into darkness, and not [into] light.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Nay, against me has he turned his hand all the day.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 He has made old my flesh and my skin; he has broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 BETH. He has built against me, and compassed my head, and brought travail [upon me].
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 He has set me in dark places, as them that have long been dead.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He has builded against me, and I can’t come forth: he has made my brazen [chain] heavy.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 GIMEL. Yes, [though] I cry and shout, he shuts out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 DALETH. He has built up my ways, he has hedged my paths;
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 he has troubled me, [as] a she-bear lying in wait: he is to me [as] a lion in secret places.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 He pursued [me] after I departed, and brought me to a stand: he has utterly ruined me.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 HE. He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He has caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I became a laughing stock to all my people; and their song all the day.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 VAU. He has filled me with bitterness, he has drenched me with gall.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 And he has dashed out my teeth with gravel, he has fed me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 He has also removed my soul from peace: I forgot prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Therefore my success has perished, and my hope from the Lord.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 ZAIN. I remembered by reason of my poverty, and because of persecution my bitterness and gall shall be remembered;
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 and my soul shall meditate with me.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This will I lay up in my heart, therefore I will endure.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 HETH. [It is] the mercies of the Lord, that he has not failed me, because his compassions are not exhausted. Pity [us], O Lord, early [every] month: for we are not brought to an end, because his compassions are not exhausted.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 [They are] new every morning: great is your faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 The Lord is my portion, says my soul; therefore will I wait for him.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 TETH. The Lord is good to them that wait for him: the soul which shall seek him
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 [is] good, and shall wait for, and quietly expect salvation of the Lord.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 TETH. [It is] good for a man when he bears a yoke in his youth.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 He will sit alone, and be silent, because he has borne [it] upon him.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 JOD. He will give [his] cheek to him that smites him: he will be filled full with reproaches.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord will not reject for ever.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 CHAPH. For he that has brought down will pity, and [that] according to the abundance of his mercy.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 He has not answered [in anger] from his heart, though he has brought low the children of a man.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 LAMED. To bring down under his feet all the prisoners of the earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 to turn aside the judgement of a man before the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 to condemn a man [unjustly] in his judgement, the Lord has not given commandment.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who has thus spoken, and it has come to pass? the Lord has not commanded it.
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Out of the mouth of the Most High there shall not come forth evil and good.
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 MEM. Why should a living man complain, a man concerning his sin?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 NUN. Our way has been searched out and examined, and we will turn to the Lord.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Let us lift up our hearts with [our] hand to the lofty One in heaven.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 We have sinned, we have transgressed; and you have not pardoned.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 SAMECH. You has visited [us] in wrath, and driven us away: you has slain, you has not pitied.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 You have veiled yourself with a cloud because of prayer, that I might be blind,
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 and be cast off. AIN. You have set us [alone] in the midst of the nations.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 All our enemies have opened their mouth against us.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Fear and wrath are come upon us, suspense and destruction.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Mine eye shall pour down torrents of water, for the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 PHE. Mine eye is drowned [with tears], and I will not be silent, so that there shall be no rest,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 until the Lord look down, and behold from heaven.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Mine eye shall prey upon my soul, because of all the daughters of the city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 TSADE. The fowlers chased me as a sparrow, all mine enemies destroyed my life in a pit without cause,
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 and laid a stone upon me.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Water flowed over my head: I said, I am cut off.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 KOPH. I called upon your name, O Lord, out of the lowest dungeon.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 You heard my voice: close not your ears to my supplication.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 You drew near to my help: in the day wherein I called upon you you said to me, Fear not.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 RECHS. O Lord, you has pleaded the causes of my soul; you has redeemed my life.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 You have seen, O Lord, my troubles: you have judged my cause.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 You have seen all their vengeance, [you have looked] on all their devices against me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 CHSEN. You have heard their reproach [and] all their devices against me;
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 the lips of them that rose up against me, and their plots against me all the day;
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 their sitting down and their rising up: look you upon their eyes.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 You will render them a recompense, O Lord, according to the works of their hands.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 THAU. You will give them [as] a covering, the grief of my heart.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 You will persecute them in anger, and will consume them from under the heaven, O Lord.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentations 3 >