Psalms 132
1 A Song of degrees. Jehovah, remember for David all his affliction;
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 How he swore unto Jehovah, vowed unto the Mighty One of Jacob:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 I will not come into the tent of my house, I will not go up to the couch of my bed;
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to mine eyes, slumber to mine eyelids,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Until I find out a place for Jehovah, habitations for the Mighty One of Jacob. ...
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Behold, we heard of it at Ephratah, we found it in the fields of the wood.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 Let us go into his habitations, let us worship at his footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, Jehovah, into thy rest, thou and the ark of thy strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let thy priests be clothed with righteousness, and let thy saints shout for joy.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For thy servant David's sake, turn not away the face of thine anointed.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 Jehovah hath sworn [in] truth unto David; he will not turn from it: Of the fruit of thy body will I set upon thy throne;
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy children keep my covenant, and my testimonies which I will teach them, their children also for evermore shall sit upon thy throne.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For Jehovah hath chosen Zion; he hath desired it for his dwelling:
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 This is my rest for ever; here will I dwell, for I have desired it.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will abundantly bless her provision; I will satisfy her needy ones with bread;
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 And I will clothe her priests with salvation, and her saints shall shout aloud for joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There will I cause the horn of David to bud forth; I have ordained a lamp for mine anointed.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies will I clothe with shame; but upon himself shall his crown flourish.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
