2 Corinthians 1
1 Paul, an apostle of Yahushua the Messiah by the will of YHWH, and Timothy our brother, unto the assembly of YHWH which is at Corinth, with all the saints which are in all Achaia:
Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:
2 Favour be to you and peace from YHWH our Father, and from the Master Yahushua the Messiah.
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
3 Blessed be YHWH, even the Father of our Master Yahushua the Messiah, the Father of mercies, and the Elohim of all comfort;
Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,
4 Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of Elohim.
han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!
5 For as the sufferings of the Messiah abound in us, so our consolation also aboundeth by the Messiah.
For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
6 And whether we be afflicted, it is for your consolation and salvation, which is effectual in the enduring of the same sufferings which we also suffer: or whether we be comforted, it is for your consolation and salvation.
Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;
7 And our hope of you is stedfast, knowing, that as ye are partakers of the sufferings, so shall ye be also of the consolation.
og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.
8 For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;
9 But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in YHWH which raiseth the dead:
ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,
10 Who delivered us from so great a death, and doth deliver: in whom we trust that he will yet deliver us;
han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,
11 Ye also helping together by prayer for us, that for the gift bestowed upon us by the means of many persons thanks may be given by many on our behalf.
med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.
12 For our rejoicing is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and purity, not with fleshly wisdom, but by the favour of YHWH, we have had our conversation in the world, and more abundantly to you-ward.
For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.
13 For we write none other things unto you, than what ye read or acknowledge; and I trust ye shall acknowledge even to the end;
For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden
14 As also ye have acknowledged us in part, that we are your rejoicing, even as ye also are ours in the day of the Master Yahushua.
- liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.
15 And in this confidence I was minded to come unto you before, that ye might have a second benefit;
Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,
16 And to pass by you into Macedonia, and to come again out of Macedonia unto you, and of you to be brought on my way toward Judaea.
og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.
17 When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?
18 But as YHWH is true, our word toward you was not yea and nay.
So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.
19 For the Son of YHWH, Yahushua the Messiah, who was preached among you by us, even by me and Silvanus and Timotheus, was not yea and nay, but in him was yea.
For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.
20 For all the promises of YHWH in him are yea, and in him amein, unto the glory of YHWH by us.
For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.
21 Now he which stablisheth us with you in the Messiah, and hath anointed us, is YHWH;
Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,
22 Who hath also sealed us, and given the earnest of the Spirit in our hearts.
han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.
23 Moreover I call YHWH for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;
24 Not for that we have dominion over your faith, but are helpers of your joy: for by faith ye stand.
ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.
