1 Thessalonians 3

1 And so, when I could no longer bear it, I made up my mind to be left behind at Athens, all alone.

Difor, då me ikkje lenger kunde halda det ut, rådde me oss til å verta åleine att i Aten,

2 I sent Timothy, my brother and God’s fellow worker in the gospel of Christ, to strengthen you and to hearten you in your faith.

og me sende Timoteus, vår bror og Guds tenar i Kristi evangelium, til å styrkja dykk og påminna dykk um dykkar tru,

3 So that no one should be shaken by these troubles-for you know well that we are appointed to troubles.

at ikkje nokon skulde verta ustød i desse trengslor. De veit sjølve at me er sette til det;

4 For even when I was with you I used to tell you beforehand that I was to suffer affliction; and so it proved, as you know.

for då me var hjå dykk, sagde me dykk fyreåt at me skulde lida trengslor, so som det og gjekk, og som de veit.

5 So, when I could no longer endure it, I sent to find out about your faith, fearing that the tempter had tempted you and that my labor had been in vain.

Difor sende eg og bod, då eg ikkje lenger kunde halda det ut, so eg kunde få vita um dykkar tru, um freistaren skulde ha freista dykk, og vårt arbeid skulde verta til unyttes.

6 But now that Timothy has returned from you to me, and has brought good news of your faith and love, and that you are still holding me in affectionate remembrance, always longing to see me as I also am longing to see you.

Men no, då Timoteus er komen til oss frå dykk og hev bore oss godt bod um dykkar tru og kjærleik, og at de alltid hev oss i venlegt minne og lengtar etter å sjå oss, liksom me etter dykk,

7 I have been comforted, my brothers, in regard to you, in spite of all my distress and affliction over your faith.

so er me dermed trøysta yver dykk, brør, i all vår trengsla og naud, ved dykkar tru.

8 For now I am really living, if you are standing firm in the Lord.

For no liver me, so framt de stend faste i Herren.

9 For what thanksgiving can I render again to God in your behalf, in return for all the joy which you cause me in the presence of my God?

For kva takk kann me gjeva Gud att for dykk, for all den gleda som me kjenner yver dykk for vår Guds åsyn,

10 Night and day I am praying earnestly that I may see you face to face, and may perfect whatever is yet lacking in your faith.

medan me natt og dag naudbed um å få sjå dykkar åsyn og bøta på det som endå vantar i dykkar tru?

11 Now may our God and Father himself, and our Lord Jesus Christ, direct my path to you.

Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår veg til dykk!

12 Meanwhile, may the Lord cause you to increase and abound in love toward one another and toward all men, even as I do toward you.

Og dykk gjere Herren fullrådde og ovrike på kjærleik til kvarandre og til alle, liksom me er det mot dykk,

13 And so may he establish your hearts unblamable in holiness before our God and Father, at the coming of our Lord Jesus, with all his saints.

for at han kann styrkja hjarto dykkar, so de vert ulastelege i heilagdom for vår Gud og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage!