Hosea 11

1 If [was] a youth Israel and I loved him and from Egypt I summoned son my.

Då Israel var ung, hadde eg honom kjær, og ut or Egyptarland kalla eg son min.

2 They summoned them so they went from before them to the Baals they sacrificed and to the idols they made smoke!

Di meir dei kalla på deim, di meir gjekk dei burt ifrå deim. Åt Ba’alarne ofrer dei, åt bilæti brenner dei røykjelse.

3 And I I taught to walk Ephraim he took them on arms his and not they knew that I had healed them.

Og det var då eg som lærde Efraim å ganga, tok deim på armarne mine. Og ikkje skyna dei at eg lækte deim.

4 With cords of humankind I drew them with ropes of love and I was to them like [those who] lift a yoke on jaws their and I incline to him I feed [him].

Med menneskjesnorer drog eg deim, med kjærleiksband. Og eg var deim som dei som lettar oket yver kjakarne deira, og eg bøygde meg ned til honom og let honom få mat.

5 Not he will return to [the] land of Egypt and Assyria it [will be] king his for they have refused to repent.

Han skal ikkje fara attende til Egyptarland; men Assur, han skal vera kongen hans, for dei vilde ikkje venda um.

6 And it will whirl a sword in cities his and it will put an end to bars his and it will devour [them] from schemes their.

Og sverd skal rasa i byarne hans og brjota bommarne hans og eta ikring seg - for deira uråder skuld.

7 And people my [is] hung up to apostasy my and to a height they call on him together not he will exalt [them].

Og folket mitt er huga på fråfall frå meg. Og um ein kallar deim til det høge, so er det ingen som lettar på seg.

8 How? will I give up you O Ephraim will I deliver up? you O Israel how? will I make you like Admah will I make? you like Zeboiim it has been changed on me heart my together they have grown warm compassions my.

Korleis skal eg nenna gjeva deg upp, Efraim? Korleis skal eg lata deg fara, Israel? Kann eg nenna gjeva deg upp som Adma, gjera med deg som med Sebojim? Hjarta mitt vrid seg i meg, all mi vårkunn vaknar.

9 Not I will carry out [the] burning of anger my not I will repeat to destroy Ephraim for [am] God I and not a human in midst your [the] holy [one] and not I will come in rage.

Eg vil ikkje lata deg kjenna min brennande harm. Ikkje vil eg atter tyna Efraim. For Gud er eg og ikkje eit menneskje. Heilag er eg midt i deg, og med vreide vil eg ikkje koma.

10 After Yahweh they will walk like a lion he will roar if he he will roar and they may tremble children from [the] west.

Etter Herren skal dei då fylgja, som ei løva skal han bura. Ja, han skal bura, og bivrande skal born koma frå havet.

11 They will tremble like a bird from Egypt and like a dove from [the] land of Assyria and I will cause to dwell them at houses their [the] utterance of Yahweh.

Bivrande skal dei koma som fuglar frå Egyptarland og som duvor frå Assurs land. Og eg vil lata deim bu i husi sine, segjer Herren.

12 They have surrounded me with lying Ephraim and with deceit [the] house of Israel and Judah still it has roamed with God and with [the] holy [one] faithful.

Efraim hev ringa meg inn med lygn, og Israels hus med svik. Og Juda er alljamt agelaus imot Gud, mot den Heilage, den Trufaste.