Luke 9
1 And Jesus called his twelve, and gave them power and authority over all demons and diseases, to heal them.
Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
2 And he sent them forth, to proclaim the kingdom of God, and to heal the sick.
So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
3 And he said to them: Take nothing for the journey, neither a staff, nor a wallet, nor bread, nor money; neither have two tunics.
og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
4 And into whatever house ye enter, there stay, and thence depart.
Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
5 And against them that receive you not, when ye go out of that city, shake off even the dust of your feet against them, for a testimony.
Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
6 And the Legates went forth, and travelled about the villages and cities, and preached and healed everywhere.
So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
7 And Herod the Tetrarch heard of all the things done by him, and he was disturbed; because some said, that John had arisen from the dead.
Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
8 But others said, that Elijah hath appeared; and others, that a prophet from among the ancient prophets hath arisen.
sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
9 And Herod said: The head of John, I have cut off; but who is this, of whom I hear these things? And he was desirous to see him.
«Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
10 And when the Legates returned, they narrated, to Jesus all they had done. And he took them aside, to the desert part of Bethsaida.
Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
11 And when the multitude knew it, they followed him: and he received them, and conversed with them respecting the kingdom of God: and such as had need of healing, he healed.
Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
12 And when the day began to decline, his disciples came near, and said to him: Send away the multitude, that they may go to the villages around us and to the towns, to lodge in them, and to procure themselves food, for we are in a desert place.
Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
13 Jesus said to then: Give ye them to eat. And they say: We have no more than five loaves and two fishes; unless we go and buy food for all this people:
«Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
14 for they were about five thousand men. Jesus said to them: Make them recline by companies, fifty persons in a company.
- det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
15 And the disciples did so, and made them all recline.
Dei so gjorde, og let alle setja seg.
16 And Jesus took the five loaves and two fishes, and looked towards heaven, and blessed, and brake, and gave to his disciples to set before the multitudes.
So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
17 And they all ate, and were satisfied: and they took up the fragments of remains, twelve baskets.
So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
18 And as he was praying in private with his disciples, he asked them, and said: Who, do the multitudes say of me, that I am?
Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
19 They answer and say to him: John the Baptizer; others, Elijah and others, a prophet, one of the ancient prophets arisen.
«Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
20 He said to them: But who, do ye say, that I am? Simon answered, and said: The Messiah of God.
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
21 And he chided them, and charged them, that they should say this to no one.
Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
22 And he said to them: The Son of man is to suffer many things, and to be rejected by the Elders and the chief priests and Scribes; and they will kill him; and on the third day, he will arise.
Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
23 And he said before all the people: He that would follow me, must deny himself, and take up his cross daily, and so come after me.
So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
24 For he that will preserve his life, shall lose it; but he that shall lose his life, for my sake, will preserve it.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
25 For, what will a man be profited, if he gain the whole world, and lose his life or be deprived of it?
Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
26 And whoever shall be ashamed of me and of my words, of him will the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father, with his holy angels.
«For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
27 I tell you the truth, that there are some standing here, who will not taste death, until they shall see the kingdom of God.
Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
28 And it was about eight days after these discourses, that Jesus took Simon and James and John, and went up a mountain to pray.
Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
29 And while he prayed, the aspect of his countenance was changed, and his garments became white and brilliant.
Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
30 And lo, two men were talking with him: and they were Moses and Elijah,
Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
31 who appeared in glory. And they were conversing on his departure, which was to be consummated at Jerusalem.
dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
32 And Simon and those with him were oppressed with drowsiness; and being scarcely awake, they saw his glory, and those two men who stood near him.
Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
33 And when they began t to retire from him, Simon said to Jesus: Rabbi, it is delightful for us to be here. And let us make here three booths, one for thee, and one for Moses, and one for Elijah. But he knew not what he said.
Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
34 And as he thus spoke, there was a cloud; and it overshadowed them; and they were afraid, when they saw Moses and Elijah go up into the cloud.
Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
35 And there was a voice from the cloud, which said: This is my beloved Son; hear ye him.
Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
36 And when the voice had passed, Jesus was found to be alone. And they kept silence, and told no one in those days what they had seen.
Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
37 And the next day, as they came down from the mountain, a great multitude met them.
Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
38 And a man from the throng cried out, and said: Teacher, I beseech thee, turn thyself to me. Here is my only son:
Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
39 and a spirit cometh upon him, and he suddenly crieth out, and gnasheth his teeth, and foameth; and he hardly leaveth him, when he hath crushed him.
Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
40 And I requested thy disciples to expel him; and they could not.
eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
41 And Jesus answered, and said: O the unbelieving and perverse generation! How long shall I be with you, and bear with you? Bring hither thy son.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
42 And while he was bringing him, the demon threw him down, and convulsed him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the lad, and delivered him to his father.
Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
43 And they were all amazed at the majesty of God. And while every one admired at all that Jesus did, he said to his disciples:
Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
44 Lay up these words in your minds: for the Son of man is to be delivered into the hands of men.
Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
45 But they understood not that speech; because it was hidden from them, that they should not know it: and they feared to ask him concerning that speech.
Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
46 And the thought arose among them, which of them was to be the greatest.
Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
47 And Jesus knew the thought of their heart: and he took a child, and placed him near to him;
Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
48 and said to them: Whoever receiveth a child like this, in my name, receiveth me; and he that receiveth me, receiveth him that sent me. For he that shall be least among you all, he will be the great one.
og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
49 And John answered, and said: Our Rabbi, we saw a man casting out demons in thy name; and we forbad him, because he doth not, with us, follow thee.
Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
50 Jesus said to them: Forbid not: for, whoever is not against you, is for you.
«De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
51 And when the days for his ascension were completed, so it was, that he set his face to go up to Jerusalem.
Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
52 And he sent messengers before his face; and they went, and entered a village of the Samaritans, to prepare lodgings for him.
Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
53 And they received him not, because he had set his face to go up to Jerusalem.
vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
54 And when his disciples James and John saw it, they said to him: Our Lord, wilt thou that we speak, and fire come down from heaven, and consume them, as also did Elijah?
Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
55 And he turned and rebuked them, and said: Ye know not of what spirit ye are.
Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
56 For the Son of man hath not come to destroy souls; but to quicken them. And they went to another village.
Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
57 And as they went by the way, one said to him: I will follow thee to whatever place thou goest, my Lord.
Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
58 Jesus said to him: The foxes have holes, and the birds of heaven have coverts; but the Son of man hath not where he may lay his head.
Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
59 And he said to another: Come thou after me. And he said to him: My Lord, permit me first to go and bury my father.
Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
60 And Jesus said to him: Allow the dead to bury their dead; and go thou and proclaim the kingdom of God.
«Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
61 Another said to him: I will follow thee, my Lord; but allow me first to bid adieu to my household, and I will come.
Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
62 Jesus said to him: No man putting his hand to the ox-plough, and looking backward, is fit for the kingdom of God.
Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
