John 1
1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 The same was in the beginning with God.
Han var i upphavet hjå Gud.
3 All things were made by him; and without him was not any thing made that was made.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 In him was life; and the life was the light of men.
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 And the light shineth in darkness; and the darkness comprehended it not.
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 There was a man sent from God, whose name was John.
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 The same came for a witness, to bear witness of the Light, that all men through him might believe.
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 He was not that Light, but was sent to bear witness of that Light.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 That was the true Light, which lighteth every man that cometh into the world.
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world, and the world was made by him, and the world knew him not.
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to his own, and his own received him not.
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 But as many as received him, to them he gave power to become the sons of God, even to them that believe on his name:
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 Who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word was made flesh, and dwelt among us, ( and we beheld his glory, the glory as of the only begotten of the Father, ) full of grace and truth.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 John bore witness concerning him, and cried, saying, This was he of whom I spoke, He that cometh after me is preferred before me: for he was before me.
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 And of his fulness have we all received, and grace for grace.
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 For the law was given by Moses, but grace and truth came by Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No man hath seen God at any time; the only begotten Son, who is in the bosom of the Father, he hath declared him.
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 And this is the witness of John, when the Jews sent priests and Levites from Jerusalem to ask him, Who art thou?
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 And they asked him, What then? Art thou Elijah? And he saith, I am not. Art thou that prophet? And he answered, No.
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 Then said they to him, Who art thou? that we may give an answer to them that sent us. What sayest thou of thyself?
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 He said, I am the voice of one crying in the wilderness, Make straight the way of the Lord, as said the prophet Isaiah.
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 And they who were sent were of the Pharisees.
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 And they asked him, and said to him, Why baptizest thou then, if thou art not that Christ, nor Elijah, neither that prophet?
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 John answered them, saying, I baptize in water: but there standeth one among you, whom ye know not;
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 He it is, who coming after me is preferred before me, whose shoe latchet I am not worthy to loose.
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 These things were done in Bethabara beyond Jordan, where John was baptizing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 The next day John seeth Jesus coming to him, and saith, Behold the Lamb of God, who taketh away the sin of the world.
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 This is he of whom I said, After me cometh a man who is preferred before me: for he was before me.
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 And I knew him not: but that he should be made manifest to Israel, therefore am I come baptizing in water.
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 And John bore witness, saying, I saw the Spirit descending from heaven like a dove, and he abode upon him.
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 And I knew him not: but he that sent me to baptize in water, the same said to me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending, and remaining on him, the same is he who baptizeth in the Holy Spirit.
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 And I saw, and bore witness that this is the Son of God.
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 Again the next day after John stood, and two of his disciples;
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 And looking upon Jesus as he walked, he saith, Behold the Lamb of God!
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 Then Jesus turned, and saw them following, and saith to them, What seek ye? They said to him, Rabbi, ( which is to say, being interpreted, Master, ) where dwellest thou?
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 He saith to them, Come and see. They came and saw where he dwelt, and abode with him that day: for it was about the tenth hour.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 One of the two who heard John speak, and followed him, was Andrew, Simon Peter’s brother.
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 He first findeth his own brother Simon, and saith to him, We have found the Messiah, which is, being interpreted, the Christ.
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 And he brought him to Jesus. And when Jesus beheld him, he said, Thou art Simon the son of Jonah: thou shalt be called Cephas, which is by interpretation, A stone.
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 The day following Jesus would go forth into Galilee, and findeth Philip, and saith to him, Follow me.
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 Now Philip was of Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 Philip findeth Nathanael, and saith to him, We have found him, of whom Moses in the law, and also the prophets, wrote, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 And Nathanael said to him, Can there any good thing come out of Nazareth? Philip saith to him, Come and see.
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 Jesus saw Nathanael coming to him, and saith of him, Behold an Israelite indeed, in whom is no guile!
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 Nathanael saith to him, How knowest thou me? Jesus answered and said to him, Before Philip called thee, when thou wast under the fig tree, I saw thee.
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 Nathanael answered and said to him, Rabbi, thou art the Son of God; thou art the King of Israel.
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus answered and said to him, Because I said to thee, I saw thee under the fig tree, dost thou believe? thou shalt see greater things than these.
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 And he saith to him, Verily, verily, I say to you, After this ye shall see heaven open, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
