Matthew 26
1 When Jesus had finished all these words, he said to his disciples,
Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne:
2 “You know that after two days the Passover is coming, and the Son of Man will be delivered up to be crucified.”
«De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.»
3 Then the chief priests, the scribes, and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas.
Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas -
4 They took counsel together that they might take Jesus by deceit and kill him.
og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel.
5 But they said, “Not during the feast, lest a riot occur among the people.”
«Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.»
6 Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon,
7 a woman came to him having an alabaster jar of very expensive ointment, and she poured it on his head as he sat at the table.
kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords.
8 But when his disciples saw this, they were indignant, saying, “Why this waste?
Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til?
9 For this ointment might have been sold for much and given to the poor.”
Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.»
10 However, knowing this, Jesus said to them, “Why do you trouble the woman? She has done a good work for me.
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg.
11 For you always have the poor with you, but you don’t always have me.
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.
12 For in pouring this ointment on my body, she did it to prepare me for burial.
Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi.
13 Most certainly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her.”
Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.»
14 Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the chief priests
Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne
15 and said, “What are you willing to give me if I deliver him to you?” So they weighed out for him thirty pieces of silver.
og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom.
16 From that time he sought opportunity to betray him.
Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira.
17 Now on the first day of unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying to him, “Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?”
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?»
18 He said, “Go into the city to a certain person, and tell him, ‘The Teacher says, “My time is at hand. I will keep the Passover at your house with my disciples.”’”
Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»»
19 The disciples did as Jesus commanded them, and they prepared the Passover.
Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet.
20 Now when evening had come, he was reclining at the table with the twelve disciples.
Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv.
21 As they were eating, he said, “Most certainly I tell you that one of you will betray me.”
Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.»
22 They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, “It isn’t me, is it, Lord?”
Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?»
23 He answered, “He who dipped his hand with me in the dish will betray me.
«Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg, » svara Jesus.
24 The Son of Man goes even as it is written of him, but woe to that man through whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born.”
«Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.»
25 Judas, who betrayed him, answered, “It isn’t me, is it, Rabbi?” He said to him, “You said it.”
Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv, » svara han.
26 As they were eating, Jesus took bread, gave thanks for it, and broke it. He gave to the disciples and said, “Take, eat; this is my body.”
Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.»
27 He took the cup, gave thanks, and gave to them, saying, “All of you drink it,
Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle!
28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many for the remission of sins.
Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne.
29 But I tell you that I will not drink of this fruit of the vine from now on, until that day when I drink it anew with you in my Father’s Kingdom.”
Eg segjer dykk, at heretter skal eg’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.»
30 When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
31 Then Jesus said to them, “All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’
Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.»
32 But after I am raised up, I will go before you into Galilee.”
Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.»
33 But Peter answered him, “Even if all will be made to stumble because of you, I will never be made to stumble.”
Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.»
34 Jesus said to him, “Most certainly I tell you that tonight, before the rooster crows, you will deny me three times.”
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.»
35 Peter said to him, “Even if I must die with you, I will not deny you.” All of the disciples also said likewise.
Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne.
36 Then Jesus came with them to a place called Gethsemane, and said to his disciples, “Sit here, while I go there and pray.”
So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!»
37 He took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and severely troubled.
Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast.
38 Then Jesus said to them, “My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here and watch with me.”
So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!»
39 He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, “My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire.”
Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
40 He came to the disciples and found them sleeping, and said to Peter, “What, couldn’t you watch with me for one hour?
Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de’kje god til å vaka ein time med meg!
41 Watch and pray, that you don’t enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
42 Again, a second time he went away and prayed, saying, “My Father, if this cup can’t pass away from me unless I drink it, your desire be done.”
So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!»
43 He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn.
44 He left them again, went away, and prayed a third time, saying the same words.
Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni.
45 Then he came to his disciples and said to them, “Are you still sleeping and resting? Behold, the hour is at hand, and the Son of Man is betrayed into the hands of sinners.
So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender.
46 Arise, let’s be going. Behold, he who betrays me is at hand.”
Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.»
47 While he was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and clubs, from the chief priests and elders of the people.
Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne.
48 Now he who betrayed him had given them a sign, saying, “Whoever I kiss, he is the one. Seize him.”
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!»
49 Immediately he came to Jesus, and said, “Greetings, Rabbi!” and kissed him.
Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom.
50 Jesus said to him, “Friend, why are you here?” Then they came and laid hands on Jesus, and took him.
Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom.
51 Behold, one of those who were with Jesus stretched out his hand and drew his sword, and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten.
52 Then Jesus said to him, “Put your sword back into its place, for all those who take the sword will die by the sword.
Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet.
53 Or do you think that I couldn’t ask my Father, and he would even now send me more than twelve legions of angels?
Eller trur du’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar?
54 How then would the Scriptures be fulfilled that it must be so?”
Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?»
55 In that hour Jesus said to the multitudes, “Have you come out as against a robber with swords and clubs to seize me? I sat daily in the temple teaching, and you didn’t arrest me.
I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje.
56 But all this has happened that the Scriptures of the prophets might be fulfilled.” Then all the disciples left him and fled.
Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom.
57 Those who had taken Jesus led him away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were gathered together.
Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla.
58 But Peter followed him from a distance to the court of the high priest, and entered in and sat with the officers, to see the end.
Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk.
59 Now the chief priests, the elders, and the whole council sought false testimony against Jesus, that they might put him to death,
Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet;
60 and they found none. Even though many false witnesses came forward, they found none. But at last two false witnesses came forward
men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde:
61 and said, “This man said, ‘I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.’”
«Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»»
62 The high priest stood up and said to him, “Have you no answer? What is this that these testify against you?”
Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?»
63 But Jesus stayed silent. The high priest answered him, “I adjure you by the living God that you tell us whether you are the Christ, the Son of God.”
Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?»
64 Jesus said to him, “You have said so. Nevertheless, I tell you, after this you will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of the sky.”
Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.»
65 Then the high priest tore his clothing, saying, “He has spoken blasphemy! Why do we need any more witnesses? Behold, now you have heard his blasphemy.
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi.
66 What do you think?” They answered, “He is worthy of death!”
Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy, » svara dei.
67 Then they spat in his face and beat him with their fists, and some slapped him,
So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar,
68 saying, “Prophesy to us, you Christ! Who hit you?”
og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?»
69 Now Peter was sitting outside in the court, and a maid came to him, saying, “You were also with Jesus, the Galilean!”
Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.»
70 But he denied it before them all, saying, “I don’t know what you are talking about.”
Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.»
71 When he had gone out onto the porch, someone else saw him and said to those who were there, “This man also was with Jesus of Nazareth.”
So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.»
72 Again he denied it with an oath, “I don’t know the man.”
Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
73 After a little while those who stood by came and said to Peter, “Surely you are also one of them, for your speech makes you known.”
Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.»
74 Then he began to curse and to swear, “I don’t know the man!” Immediately the rooster crowed.
Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen.
75 Peter remembered the word which Jesus had said to him, “Before the rooster crows, you will deny me three times.” Then he went out and wept bitterly.
Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
