Acts 15
1 Some men came down from Judea and taught the brothers, “Unless you are circumcised after the custom of Moses, you can’t be saved.”
Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
2 Therefore when Paul and Barnabas had no small discord and discussion with them, they appointed Paul, Barnabas, and some others of them to go up to Jerusalem to the emissaries and elders about this question.
Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
3 They, being sent on their way by the assembly, passed through both Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the Gentiles. They caused great joy to all the brothers.
Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
4 When they had come to Jerusalem, they were received by the assembly and the emissaries and the elders, and they reported everything that God had done with them.
Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
5 But some of the sect of the Pharisees who believed rose up, saying, “It is necessary to circumcise them, and to command them to keep the Torah of Moses.”
Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
6 The emissaries and the elders were gathered together to see about this matter.
Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
7 When there had been much discussion, Peter rose up and said to them, “Brothers, you know that a good while ago God made a choice amongst you that by my mouth the nations should hear the word of the Good News and believe.
Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
8 God, who knows the heart, testified about them, giving them the Holy Spirit, just like he did to us.
Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
9 He made no distinction between us and them, cleansing their hearts by faith.
og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
10 Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
11 But we believe that we are saved through the grace of the Lord Yeshua, just as they are.”
Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
12 All the multitude kept silence, and they listened to Barnabas and Paul reporting what signs and wonders God had done amongst the nations through them.
Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
13 After they were silent, Jacob answered, “Brothers, listen to me.
Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
14 Simeon has reported how God first visited the nations to take out of them a people for his name.
Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
15 This agrees with the words of the prophets. As it is written,
Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
16 ‘After these things I will return. I will again build the tabernacle of David, which has fallen. I will again build its ruins. I will set it up
«Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
17 that the rest of men may seek after the Lord: all the Gentiles who are called by my name, says the Lord, who does all these things.’
so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
som han veit um frå æveleg tid. (aiōn g165)
19 Therefore my judgement is that we don’t trouble those from amongst the Gentiles who turn to God,
Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
20 but that we write to them that they abstain from the pollution of idols, from sexual immorality, from what is strangled, and from blood.
men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
21 For Moses from generations of old has in every city those who proclaim him, being read in the synagogues every Sabbath.”
For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
22 Then it seemed good to the emissaries and the elders, with the whole assembly, to choose men out of their company, and send them to Antioch with Paul and Barnabas: Judah called Barsabbas, and Silas, chief men amongst the brothers.
Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
23 They wrote these things by their hand: “The emissaries, the elders, and the brothers, to the brothers who are of the Gentiles in Antioch, Syria, and Cilicia: greetings.
Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
24 Because we have heard that some who went out from us have troubled you with words, unsettling your souls, saying, ‘You must be circumcised and keep the Torah,’ to whom we gave no commandment;
Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
25 it seemed good to us, having come to one accord, to choose out men and send them to you with our beloved Barnabas and Paul,
so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
26 men who have risked their lives for the name of our Lord Yeshua the Messiah.
menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
27 We have sent therefore Judah and Silas, who themselves will also tell you the same things by word of mouth.
Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
28 For it seemed good to the Holy Spirit, and to us, to lay no greater burden on you than these necessary things:
For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
29 that you abstain from things sacrificed to idols, from blood, from things strangled, and from sexual immorality, from which if you keep yourselves, it will be well with you. Farewell.”
at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
30 So, when they were sent off, they came to Antioch. Having gathered the multitude together, they delivered the letter.
Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
31 When they had read it, they rejoiced over the encouragement.
Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
32 Judah and Silas, also being prophets themselves, encouraged the brothers with many words and strengthened them.
Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
33 After they had spent some time there, they were dismissed in peace from the brothers to the emissaries.
og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
Silas rådde seg til å vera der.
35 But Paul and Barnabas stayed in Antioch, teaching and proclaiming the word of the Lord, with many others also.
Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
36 After some days Paul said to Barnabas, “Let’s return now and visit our brothers in every city in which we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.”
Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
37 Barnabas planned to take Yochanan, who was called Mark, with them also.
Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
38 But Paul didn’t think that it was a good idea to take with them someone who had withdrawn from them in Pamphylia, and didn’t go with them to do the work.
Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
39 Then the contention grew so sharp that they separated from each other. Barnabas took Mark with him and sailed away to Cyprus,
Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
40 but Paul chose Silas and went out, being commended by the brothers to the grace of God.
Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
41 He went through Syria and Cilicia, strengthening the assemblies.
Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
