Acts 2
1 Now when the day of Shavu`ot had come, they were all with one accord in one place.
Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
2 Suddenly there came from the sky a sound like the rushing of a mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.
Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
3 Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
4 They were all filled with the Holy Spirit and began to speak with other languages, as the Spirit gave them the ability to speak.
Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
5 Now there were dwelling in Jerusalem Jews, devout men, from every nation under the sky.
No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
6 When this sound was heard, the multitude came together and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
7 They were all amazed and marvelled, saying to one another, “Behold, aren’t all these who speak Galileans?
Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
8 How do we hear, everyone in our own native language?
og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
9 Parthians, Medes, Elamites, and people from Mesopotamia, Judea, Cappadocia, Pontus, Asia,
folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Phrygia, Pamphylia, Egypt, the parts of Libya around Cyrene, visitors from Rome, both Jews and proselytes,
Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
11 Cretans and Arabians—we hear them speaking in our languages the mighty works of God!”
både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
12 They were all amazed and were perplexed, saying to one another, “What does this mean?”
Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
13 Others, mocking, said, “They are filled with new wine.”
Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
14 But Peter, standing up with the Eleven, lifted up his voice and spoke out to them, “You men of Judea and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
15 For these aren’t drunken, as you suppose, seeing it is only the third hour of the day.
For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
16 But this is what has been spoken through the prophet Joel:
Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
17 ‘It will be in the last days, says God, that I will pour out my Spirit on all flesh. Your sons and your daughters will prophesy. Your young men will see visions. Your old men will dream dreams.
«Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
18 Yes, and on my servants and on my handmaidens in those days, I will pour out my Spirit, and they will prophesy.
Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
19 I will show wonders in the sky above, and signs on the earth beneath: blood, and fire, and billows of smoke.
Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
20 The sun will be turned into darkness, and the moon into blood, before the great and glorious day of the Lord comes.
Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
21 It will be that whoever will call on the name of the Lord will be saved.’
Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
22 “Men of Israel, hear these words! Yeshua of Nazareth, a man approved by God to you by mighty works and wonders and signs which God did by him amongst you, even as you yourselves know,
Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
23 him, being delivered up by the determined counsel and foreknowledge of God, you have taken by the hand of lawless men, crucified and killed;
han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
24 whom God raised up, having freed him from the agony of death, because it was not possible that he should be held by it.
men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
25 For David says concerning him, ‘I saw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved.
For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
26 Therefore my heart was glad, and my tongue rejoiced. Moreover my flesh also will dwell in hope,
Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
27 because you will not leave my soul in Sheol, neither will you allow your Holy One to see decay. (Hadēs g86)
for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
28 You made known to me the ways of life. You will make me full of gladness with your presence.’
Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
29 “Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
30 Therefore, being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him that of the fruit of his body, according to the flesh, he would raise up the Messiah to sit on his throne,
Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
31 he foreseeing this, spoke about the resurrection of the Messiah, that his soul wasn’t left in Sheol, and his flesh didn’t see decay. (Hadēs g86)
so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
32 This Yeshua God raised up, to which we all are witnesses.
Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
33 Being therefore exalted by the right hand of God, and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this which you now see and hear.
Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
34 For David didn’t ascend into the heavens, but he says himself, ‘The Lord said to my Lord, “Sit by my right hand
For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
35 until I make your enemies a footstool for your feet.”’
til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
36 “Let all the house of Israel therefore know certainly that God has made him both Lord and Messiah, this Yeshua whom you crucified.”
So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
37 Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the emissaries, “Brothers, what shall we do?”
Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
38 Peter said to them, “Repent and be immersed, every one of you, in the name of Yeshua the Messiah for the forgiveness of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
39 For the promise is to you and to your children, and to all who are far off, even as many as the Lord our God will call to himself.”
For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
40 With many other words he testified and exhorted them, saying, “Save yourselves from this crooked generation!”
Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
41 Then those who gladly received his word were immersed. There were added that day about three thousand souls.
Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
42 They continued steadfastly in the emissaries’ teaching and fellowship, in the breaking of bread, and prayer.
Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
43 Fear came on every soul, and many wonders and signs were done through the emissaries.
Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
44 All who believed were together, and had all things in common.
Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
45 They sold their possessions and goods, and distributed them to all, according as anyone had need.
Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
46 Day by day, continuing steadfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
47 praising God and having favour with all the people. The Lord added to the assembly day by day those who were being saved.
medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
