Mark 5
1 They came to the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.
So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi,
2 When he had come out of the boat, immediately a man with an unclean spirit met him out of the tombs.
og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne.
3 He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor;
4 because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom.
5 Always, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself with stones.
Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar.
6 When he saw Yeshua from afar, he ran and bowed down to him,
Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans,
7 and crying out with a loud voice, he said, “What have I to do with you, Yeshua, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don’t torment me.”
og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!»
8 For he said to him, “Come out of the man, you unclean spirit!”
For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!»
9 He asked him, “What is your name?” He said to him, “My name is Legion, for we are many.”
«Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt, » svara han; «for me er mange.»
10 He begged him much that he would not send them away out of the country.
Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi.
11 Now on the mountainside there was a great herd of pigs feeding.
No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet;
12 All the demons begged him, saying, “Send us into the pigs, that we may enter into them.”
so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!»
13 At once Yeshua gave them permission. The unclean spirits came out and entered into the pigs. The herd of about two thousand rushed down the steep bank into the sea, and they were drowned in the sea.
Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast.
14 Those who fed the pigs fled, and told it in the city and in the country. The people came to see what it was that had happened.
Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt.
15 They came to Yeshua, and saw him who had been possessed by demons sitting, clothed, and in his right mind, even him who had the legion; and they were afraid.
Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle.
16 Those who saw it declared to them what happened to him who was possessed by demons, and about the pigs.
Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini,
17 They began to beg him to depart from their region.
tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira.
18 As he was entering into the boat, he who had been possessed by demons begged him that he might be with him.
Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom.
19 He didn’t allow him, but said to him, “Go to your house, to your friends, and tell them what great things the Lord has done for you and how he had mercy on you.”
Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!»
20 He went his way, and began to proclaim in Decapolis how Yeshua had done great things for him, and everyone marvelled.
So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg.
21 When Yeshua had crossed back over in the boat to the other side, a great multitude was gathered to him; and he was by the sea.
Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom.
22 Behold, one of the rulers of the synagogue, Jairus by name, came; and seeing him, he fell at his feet
Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans
23 and begged him much, saying, “My little daughter is at the point of death. Please come and lay your hands on her, that she may be made healthy, and live.”
og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!»
24 He went with him, and a great multitude followed him, and they pressed upon him on all sides.
Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom.
25 A certain woman who had a discharge of blood for twelve years,
Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år.
26 and had suffered many things by many physicians, and had spent all that she had, and was no better, but rather grew worse,
Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre.
27 having heard the things concerning Yeshua, came up behind him in the crowd and touched his clothes.
Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans.
28 For she said, “If I just touch his clothes, I will be made well.”
«Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att, » tenkte ho.
29 Immediately the flow of her blood was dried up, and she felt in her body that she was healed of her affliction.
Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen.
30 Immediately Yeshua, perceiving in himself that the power had gone out from him, turned around in the crowd and asked, “Who touched my clothes?”
Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?»
31 His disciples said to him, “You see the multitude pressing against you, and you say, ‘Who touched me?’”
«Du ser folket trengjer deg på alle kantar, » svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!»
32 He looked around to see her who had done this thing.
Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det.
33 But the woman, fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him all the truth.
Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var.
34 He said to her, “Daughter, your faith has made you well. Go in peace, and be cured of your disease.”
Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!»
35 While he was still speaking, people came from the synagogue ruler’s house, saying, “Your daughter is dead. Why bother the Rabbi any more?”
Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
36 But Yeshua, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, “Don’t be afraid, only believe.”
Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!»
37 He allowed no one to follow him except Peter, Jacob, and Yochanan the brother of Jacob.
Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob.
38 He came to the synagogue ruler’s house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla,
39 When he had entered in, he said to them, “Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep.”
gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.»
40 They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg.
41 Taking the child by the hand, he said to her, “Talitha cumi!” which means, being interpreted, “Girl, I tell you, get up!”
Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!»
42 Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg.
43 He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat.
