Luke 22
1 And the halidai of therf looues, that is seid pask, neiyede.
Nå nærmet påskehøytiden seg.
2 And the princis of preestis and the scribis souyten, hou thei schulden sle Jhesu, but thei dredden the puple.
Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
3 And Sathanas entride in to Judas, that was clepid Scarioth, oon of the twelue.
Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
4 And he wente, and spak with the princis of preestis, and with the magistratis, hou he schulde bitray hym to hem.
Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
5 And thei ioyeden, and maden couenaunt to yyue hym money.
De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
6 And he bihiyte, and he souyte oportunyte, to bitraye hym, with outen puple.
noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
7 But the daies of therf looues camen, in whiche it was neede, that the sacrifice of pask were slayn.
Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
8 And he sente Petre and Joon, and seide, Go ye, and make ye redi to vs the pask, that we ete.
Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
9 And thei seiden, Where wolt thou, that we make redi?
”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
10 And he seide to hem, Lo! whanne ye schulen entre in to the citee, a man berynge a vessel of watir schal meete you; sue ye hym in to the hous, in to which he entrith.
Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
11 And ye schulen seie to the hosebonde man of the hous, The maister seith to thee, Where is a chaumbre, where Y schal ete the pask with my disciplis?
Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
12 And he schal schewe to you a greet soupyng place strewid, and there make ye redi.
Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
13 And thei yeden, and founden as he seide to hem, and thei maden redi the pask.
De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
14 And whanne the our was come, he sat to the mete, and the twelue apostlis with hym.
Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
15 And he seide to hem, With desier Y haue desirid to ete with you this pask, bifor that Y suffre;
Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
16 for Y seie to you, that fro this tyme Y schal not ete it, til it be fulfillid in the rewme of God.
For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
17 And whanne he hadde take the cuppe, he dide gracis, and seide, Take ye, and departe ye among you;
Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
18 for Y seie to you, that Y schal not drynke of the kynde of this vyne, til the rewme of God come.
Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
19 And whanne he hadde take breed, he dide thankyngis, and brak, and yaf to hem, and seide, This is my bodi, that schal be youun for you; do ye this thing in mynde of me.
Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
20 He took also the cuppe, aftir that he hadde soupid, and seide, This cuppe is the newe testament in my blood, that schal be sched for you.
Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
21 Netheles lo! the hoond of hym that bitraieth me, is with me at the table.
Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
22 And mannus sone goith, `aftir that it is determyned; netheles wo to that man, bi whom he schal be bitraied.
For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
23 And thei bigunnen to seke among hem, who it was of hem, that was to do this thing.
Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
24 And strijf was maad among hem, which of hem schulde be seyn to be grettest.
Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
25 But he seide to hem, Kyngis of hethen men ben lordis of hem, and thei that han power on hem ben clepid good doeris, but ye not so;
Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
26 but he that is grettest among you, be maad as yongere, and he that is bifor goere, as a seruaunt.
Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
27 For who is gretter, he that sittith at the mete, or he that mynystrith? whether not he that sittith at the mete? And Y am in the myddil of you, as he that mynystrith.
I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
28 And ye ben, that han dwellid with me in my temptaciouns; and Y dispose to you,
Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
29 as my fadir hath disposid to me,
30 a rewme, that ye ete and drynke on my boord in my rewme, and sitte on trones, and deme the twelue kynredis of Israel.
Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31 And the Lord seide to Symount, Symount, lo, Satanas hath axid you, that he schulde ridile as whete; but Y haue preyede for thee,
Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
32 that thi feith faile not; and thou sum tyme conuertid, conferme thi britheren.
Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
33 Which seide to hym, Lord, Y am redi to go in to prisoun and in to deeth with thee.
Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
34 And he seide, Y seie to thee, Petir, the cok schal not crowe to dai, til thou thries forsake that thou knowist me.
Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
35 And he seide to hem, Whanne Y sente you with outen sachel, and scrippe, and schone, whether ony thing failide to you?
Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
36 And thei seiden, No thing. Therfor he seide to hem, But now he that hath a sachel, take also and a scrippe; and he that hath noon, selle his coote, and bigge a swerd.
”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
37 For Y seie to you, that yit it bihoueth that thing that is writun to be fulfillid in me, And he is arettid with wickid men; for tho thingis that ben of me han ende.
For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
38 And thei seiden, Lord, lo! twei swerdis here. And he seide to hem, It is ynowy.
”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
39 And he yede out, and wente aftir the custom in to the hille of Olyues; and the disciplis sueden hym.
Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
40 And whanne he cam to the place, he seide to hem, Preye ye, lest ye entren in to temptacioun.
Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
41 And he was taken awei fro hem, so myche as is a stonys cast; and he knelide,
Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
42 and preyede, and seide, Fadir, if thou wolt, do awei this cuppe fro me; netheles not my wille be don, but thin.
”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
43 And an aungel apperide to hym fro heuene, and coumfortide hym. And he was maad in agonye, and preyede the lenger;
En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
44 and his swot was maad as dropis of blood rennynge doun in to the erthe.
Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
45 And whanne he was rysun fro preier, and was comun to hise disciplis, he foond hem slepynge for heuynesse.
Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
46 And he seide to hem, What slepen ye? Rise ye, and preye ye, that ye entre not in to temptacioun.
Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
47 Yit while he spak, lo! a company, and he that was clepid Judas, oon of the twelue, wente bifor hem; and he cam to Jhesu, to kisse hym.
Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
48 And Jhesus seide to hym, Judas, `with a coss `thou bytrayest `mannys sone.
Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
49 And thei that weren aboute hym, and sayn that that was to come, seiden to hym, Lord, whether we smyten with swerd?
Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
50 And oon of hem smoot the seruaunt of the prince of preestis, and kittide of his riyt eere.
Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
51 But Jhesus answerde, and seide, Suffre ye til hidir. And whanne he hadde touchid his eere, he heelide hym.
Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
52 And Jhesus seide to hem, that camen to hym, the princis of preestis, and maiestratis of the temple, and eldre men, As to a theef ye han gon out with swerdis and staues?
Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
53 Whanne Y was ech dai with you in the temple, ye streiyten not out hondis in to me; but this is youre our, and the power of derknessis.
Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
54 And thei token him, and ledden to the hous of the prince of prestis; and Petir suede hym afer.
Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
55 And whanne a fier was kyndelid in the myddil of the greet hous, and thei saten aboute, Petir was in the myddil of hem.
Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
56 Whom whanne a damysel hadde seyn sittynge `at the liyt, and hadde biholdun hym, sche seide, And this was with hym.
En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
57 And he denyede hym, and seide, Womman, Y knowe hym not.
Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
58 And aftir a litil another man siy hym, and seide, And thou art of hem. But Petir seide, A! man, Y am not.
Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
59 And whanne a space was maad as of on our, another affermyd, and seide, Treuli this was with hym; for also he is of Galilee.
Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
60 And Petir seide, Man, Y noot what thou seist. And anoon yit while he spak, the cok crewe.
Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
61 And the Lord turnede ayen, and bihelde Petre; and Petre hadde mynde on the word of Jhesu, as he hadde seid, For bifor that the cok crowe, thries thou schalt denye me.
I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
62 And Petre yede out, and wepte bittirli.
Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
63 And the men that helden hym scorneden hym, and smyten hym.
Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
64 And thei blynfelden hym, and smyten his face, and axiden hym, and seiden, Arede, thou Crist, to vs, who is he that smoot thee?
65 Also thei blasfemynge seiden ayens hym many other thingis.
De forulempet ham på det verste.
66 And as the day was come, the eldre men of the puple, and the princis of prestis, and the scribis camen togidir, and ledden hym in to her councel,
Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
67 and seiden, If thou art Crist, seie to vs.
og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
68 And he seide to hem, If Y seie to you, ye schulen not bileue to me; and if Y axe, ye schulen not answere to me, nethir ye schulen delyuere me.
Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
69 But aftir this tyme mannys sone schal be sittynge on the riyt half of the vertu of God.
Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
70 Therfor alle seiden, Thanne art thou the sone of God? And he seide, Ye seien that Y am.
Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
71 And thei seiden, What yit desiren we witnessyng? for we vs silf han herd of his mouth.
Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
