< Matthew 23 >

1 Thanne Jhesus spac to the puple, and to hise disciplis,
Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa:
2 and seide, On the chayere of Moises, scribis and Farisees han sete.
”Disse skriftlærde og fariseere ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven.
3 Therfor kepe ye, and do ye alle thingis, what euer thingis thei seien to you. But nyle ye do aftir her werkis; for thei seien, and don not.
Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord.
4 And thei bynden greuouse chargis, and that moun not be borun, and putten on schuldris of men; but with her fyngur thei wolen not moue hem.
De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.
5 Therfor thei don alle her werkis `that thei be seen of men; for thei drawen abrood her filateries, and magnifien hemmes.
Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer på armene og setter lange minnedusker på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud.
6 And thei louen the first sittyng placis in soperis, and the first chaieris in synagogis;
De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken.
7 and salutaciouns in chepyng, and to be clepid of men maystir.
De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt’mester’ av folket.
8 But nyle ye be clepid maister; for oon is youre maystir, and alle ye ben britheren.
Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået.
9 And nyle ye clepe to you a fadir on erthe, for oon is your fadir, that is in heuenes.
Kall heller ikke noen her på jorden for’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen.
10 Nether be ye clepid maistris, for oon is youre maister, Crist.
La ingen kalle dere’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.
11 He that is grettest among you, schal be youre mynystre.
Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre.
12 For he that hieth himself, schal be mekid; and he that mekith hym silf, schal be enhaunsid.
Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
13 But wo to you, scribis and Farisees, ipocritis, that closen the kyngdom of heuenes bifore men; and ye entren not, nether suffren men entrynge to entre.
Jesus fortsatte:”Ulykken skal ramme dere skriftlærde og fariseere, dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk. Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.
14 Wo to you, scribis and Farisees, ipocritis, that eten the housis of widowis, and preien bi longe preier; for this thing ye schulen take more doom.
15 Wo to you, scribis and Farisees, ypocritis, that goon aboute the see and the loond, to make o prosilite; and whanne he is maad, ye maken hym a sone of helle, double more than ye ben. (Geenna g1067)
Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv. (Geenna g1067)
16 Wo to you, blynde lederis, that seien, Who euer swerith bi the temple of God, it is `no thing; but he that swerith in the gold of the temple, is dettoure.
Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger’ved gullet i templet’ da er det forpliktende!
17 Ye foolis and blynde, for what is grettere, the gold, or the temple that halewith the gold?
Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig?
18 And who euer swerith in the auter, it is no thing; but he that swerith in the yifte that is on the auter, owith.
Dere sier også at om noen sverger’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende!
19 Blynde men, for what is more, the yifte, or the auter that halewith the yifte?
Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig?
20 Therfor he that swerith in the auter, swerith in it, and in alle thingis that ben ther on.
Når dere sverger’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det.
21 And he that swerith in the temple, swerith in it, and in hym that dwellith in the temple.
Når dere sverger’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det.
22 And he that swerith in heuene, swerith in the trone of God, and in hym that sittith ther on.
Når dere sverger’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.
23 Wo to you, scribis and Farisees, ypocritis, that tithen mynte, anete, and cummyn, and han left tho thingis that ben of more charge of the lawe, doom, and merci, and feith. And it bihofte to do these thingis, and not to leeue tho.
Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.
24 Blynde lederis, clensinge a gnatte, but swolewynge a camel.
Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.
25 Woo to you, scribis and Farisees, ypocritis, that clensen the cuppe and the plater with outforth; but with ynne ye ben ful of raueyne and vnclennesse.
Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær.
26 Thou blynde Farisee, clense the cuppe and the plater with ynneforth, that that that is with outforth be maad clene.
Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.
27 Wo to you, scribis and Farisees, ipocritis, that ben lijk to sepulcris whitid, whiche with outforth semen faire to men; but with ynne thei ben fulle of boonus of deed men, and of al filthe.
Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap.
28 So ye with outforth semen iust to men; but with ynne ye ben ful of ypocrisy and wickidnesse.
Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.
29 Wo to you, scribis and Farisees, ipocritis, that bilden sepulcris of profetis, and maken faire the birielis of iust men,
Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap, og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje.
30 and seien, If we hadden be in the daies of oure fadris, we schulden not haue be her felowis in the blood of prophetis.
Og dere sier:’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’
31 And so ye ben in witnessyng to you silf, that ye ben the sones of hem that slowen the prophetis.
Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.
32 And fulfille ye the mesure of youre fadris.
Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på!
33 Ye eddris, and eddris briddis, hou schulen ye fle fro the doom of helle? (Geenna g1067)
Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede? (Geenna g1067)
34 Therfor lo! Y sende to you profetis, and wise men, and scribis; and of hem ye schulen sle and crucifie, and of hem ye schulen scourge in youre sinagogis, and schulen pursue fro cite in to citee;
Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres og forfølge fra by til by.
35 that al the iust blood come on you, that was sched on the erthe, fro the blood of iust Abel to the blood of Zacarie, the sone of Barachie, whom ye slowen bitwixe the temple and the auter.
På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.
36 Treuli Y seie to you, alle these thingis schulen come on this generacioun.
Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
37 Jerusalem, Jerusalem, that sleest prophetis, and stoonest hem that ben sent to thee, hou ofte wolde Y gadere togidere thi children, as an henne gaderith togidir her chikenes vndir hir wengis, and thou woldist not.
Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt. Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det.
38 Lo! youre hous schal be left to you desert.
Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde.
39 And Y seie to you, ye schulen not se me fro hennus forth, til ye seien, Blessid is he, that cometh in the name of the Lord.
Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper:’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.’”

< Matthew 23 >