Psalms 56
1 `In Ebreu thus, To the ouercomyng on the doumb culuer of fer drawing awei, the comely song of Dauid, whanne Filisteis helden hym in Geth. `In Jeroms translacioun thus, To the ouercomer for the doumb culuer, for it yede awei fer. Dauid meke and symple made this salm, whanne Palesteyns helden hym in Geth. God, haue thou merci on me, for a man hath defoulid me; al dai he impugnyde, and troublide me.
Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.
2 Myn enemyes defouliden me al dai; for manye fiyteris weren ayens me.
Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.
3 Of the hiynesse of dai Y schal drede; but God Y schal hope in thee.
Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.
4 In God Y schal preise my wordis; Y hopide in God, Y schal not drede what thing fleisch schal do to me.
Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?
5 Al dai thei cursiden my wordis; ayens me alle her thouytis weren in to yuel.
Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.
6 Thei schulen dwelle, and schulen hide; thei schulen aspie myn heele.
Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.
7 As thei abiden my lijf, for nouyt schalt thou make hem saaf; in ire thou schalt breke togidre puplis.
Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!
8 God, Y schewide my lijf to thee; thou hast set my teeris in thi siyt. As and in thi biheest, Lord;
Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?
9 thanne myn enemyes schulen be turned abak. In what euere dai Y schal inwardli clepe thee; lo! Y haue knowe, that thou art my God.
Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.
10 In God Y schal preise a word; in the Lord Y schal preyse a word.
Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.
11 Y schal hope in God; Y schal not drede what thing a man schal do to me.
Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?
12 God, thin auowis ben in me; whiche Y schal yelde heriyngis to thee.
Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.
13 For thou hast delyuerid my lijf fro deth, and my feet fro slidyng; that Y pleese bifore God in the liyt of hem that lyuen.
For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.
