Job 33
1 And yet, I pray thee, O Job, Hear my speech and [to] all my words give ear.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Lo, I pray thee, I have opened my mouth, My tongue hath spoken in the palate.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And knowledge have my lips clearly spoken.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The Spirit of God hath made me, And the breath of the Mighty doth quicken me.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If thou art able — answer me, Set in array before me — station thyself.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Lo, I [am], according to thy word, for God, From the clay I — I also, have been formed.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Lo, my terror doth not frighten thee, And my burden on thee is not heavy.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Surely — thou hast said in mine ears, And the sounds of words I hear:
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 'Pure [am] I, without transgression, Innocent [am] I, and I have no iniquity.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Lo, occasions against me He doth find, He doth reckon me for an enemy to Him,
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He doth put in the stocks my feet, He doth watch all my paths.'
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Lo, [in] this thou hast not been righteous, I answer thee, that greater is God than man.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Wherefore against Him hast thou striven, When [for] all His matters He answereth not?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 For once doth God speak, and twice, (He doth not behold it.)
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 In a dream — a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Then He uncovereth the ear of men, And for their instruction sealeth:
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 To turn aside man [from] doing, And pride from man He concealeth.
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 He keepeth back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 And he hath been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 And his life hath nauseated bread, And his soul desirable food.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His flesh is consumed from being seen, And high are his bones, they were not seen!
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 And draw near to the pit doth his soul, And his life to those causing death.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If there is by him a messenger, An interpreter — one of a thousand, To declare for man his uprightness:
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Then He doth favour him and saith, 'Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.'
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 Fresher [is] his flesh than a child's, He returneth to the days of his youth.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He maketh supplication unto God, And He accepteth him. And he seeth His face with shouting, And He returneth to man His righteousness.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 He looketh on men, and saith, 'I sinned, And uprightness I have perverted, And it hath not been profitable to me.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 He hath ransomed my soul From going over into the pit, And my life on the light looketh.'
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Lo, all these doth God work, Twice — thrice with man,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Attend, O Job, hearken to me, Keep silent, and I — I do speak.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 If there are words — answer me, Speak, for I have a desire to justify thee.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 If there are not — hearken thou to me, Keep silent, and I teach thee wisdom.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
