< Ecclésiaste 7 >

1 Un bon renom est préférable à l’huile parfumée, et le jour de la mort au jour de la naissance.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 Mieux vaut aller dans une maison de deuil que dans une maison où l’on festoie; là se voit la fin de tout homme: et les vivants doivent la prendre à cœur!
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Mieux vaut la tristesse que la gaieté, car le visage peut être sombre et le cœur satisfait.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 La pensée du sage se porte vers la maison de deuil, la pensée des fous vers la maison de plaisir.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 Mieux vaut entendre les reproches d’un sage que d’écouter les chansons des sots.
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 Car tel le crépitement des broussailles sous la marmite, tels sont les rires des fous. Et cela aussi est vanité!
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Certes, la concussion affole le sage, et les présents font perdre le sens.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 La fin d’une entreprise est préférable à son début; un caractère endurant l’emporte sur un caractère hautain.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Ne cède pas trop vite à ton humeur irascible, car la colère est à demeure au sein des fous.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Ne dis point: "D’Où vient que les temps passés valaient mieux que le présent?" Car c’est manquer de sagesse de poser cette question.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Précieuse est la sagesse avec un patrimoine: grande supériorité pour ceux qui voient le soleil!
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 Car ainsi on est sous la protection de la sagesse et sous la protection de l’argent; toutefois la sagesse l’emporte, car elle prolonge la vie de ceux qui la possèdent.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Regarde l’œuvre de Dieu: qui peut redresser ce qu’il a fait courbe?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 Au jour du bonheur, sois content; et au jour du malheur, considère que Dieu a fait correspondre l’un à l’autre, de façon à ce que l’homme ne trouve pas à récriminer contre lui.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 J’Ai tout vu au cours de mon éphémère existence: tel juste succombe malgré sa vertu, et tel méchant dure malgré sa perversité.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Ne sois pas juste à l’excès, ne sois pas sage plus qu’il ne faut; pourquoi t’exposer à la ruine?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Ne sois pas trop méchant, évite d’être sot; pourquoi voudrais-tu mourir avant le temps?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 Tu feras bien de t’attacher à l’une des méthodes sans que ta main lâche l’autre: celui qui craint Dieu se tire d’affaire en toutes choses.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 La sagesse est une force pour l’homme, plus efficace que dix chefs gouvernant une ville.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 II n’est pas d’homme juste sur terre qui fasse le bien sans jamais faillir.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 N’Aie garde de faire attention à toutes les paroles qu’on débite; tu éviteras ainsi d’entendre ton esclave proférer des malédictions contre toi.
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 Car bien des fois, ton cœur le sait, il t’est arrivé de proférer des malédictions contre les autres.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 Tout cela, je l’ai expérimenté avec sagacité; je disais: "Je voudrais me rendre maître de la sagesse!" Mais elle s’est tenue loin de moi.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 Ce qui existe est si loin et si infiniment profond! Qui pourrait y atteindre?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 Je m’étais appliqué de tout cœur à tout examiner et scruter, à rechercher sagesse et raison, à apprécier aussi malignité et sottise, folie et insanités.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 Et ce que j’ai trouvé de plus amer que la mort, c’est la femme, dont le cœur n’est que guet-apens et pièges et dont les bras sont des chaînes. Celui qui jouit de la faveur de Dieu échappe à ses griffes, mais le pécheur s’y laisse prendre.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 Vois, c’est là ce que j’ai trouvé, dit l’Ecclésiaste, en ajoutant un fait à un autre pour arriver à une conclusion.
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 Mais il est une chose encore que j’ai cherchée et que je n’ai pas trouvée: parmi mille individus, j’ai pu trouver un homme, mais de femme, parmi eux tous, je n’en ai pas trouvé.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Seulement voici ce que j’ai trouvé: c’est que Dieu a fait les hommes pour être droits; ce sont eux qui ont recours à toutes sortes de roueries.
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.

< Ecclésiaste 7 >