< Ecclésiaste 10 >

1 Des mouches mortes gâtent une fiole d'huile parfumée; mieux vaut un peu de sagesse qu'une grande gloire avec de la folie.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 Le cœur du sage est dans sa main droite; le cœur de l'impie est dans sa main gauche.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Même quand l'insensé chemine dans sa voie, le cœur lui manque, et tout ce qu'il pense n'est que folie.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 Si le courroux de celui qui a le pouvoir s'élève contre toi, ne quitte point ta demeure; car le silence sera le meilleur remède à tes offenses.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 Il est encore un mal que j'ai vu sous le soleil, sortant comme involontairement de la face de celui qui a le pouvoir.
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 L'insensé a été promu aux grandeurs, et les riches seront assis au dernier rang.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 J'ai vu des serviteurs à cheval, et des princes marcher à pied comme des esclaves.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 celui qui creuse une fosse y tombera, et celui qui détruit une haie, le serpent le mordra.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Celui qui ramasse des pierres s'y blessera lui-même, et celui qui fend du bois se met en péril.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 Si son fer lui échappe, il en a le visage troublé; cependant il rassemble ses forces, mais alors sa sagesse ne profite pas à cet homme.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Un charmeur ne tire pas grand profit de son art, si un serpent le mord sans siffler.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 La grâce découle de la bouche du sage, et les lèvres de l'insensé le font trébucher.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 Il commence par les folies de sa langue; il finit par les méchancetés de ses lèvres.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 Car l'insensé multiplie les paroles. L'homme ne sait ni le passé ni l'avenir; et ce qui viendra après lui, qui le lui prédira?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 Le travail des insensés leur sera funeste, comme celui de l'homme qui ne sait pas le chemin pour aller à la ville.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Malheur à toi, ville dont le roi est jeune, et où les princes sont à table dès le matin!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Heureuse es-tu, terre dont le roi sera fils d'hommes généreux, et où les princes mangeront au temps opportun, pour soutenir leurs forces, et n'auront pas à rougir de leurs excès.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 Le plancher du paresseux s'affaissera, et, à cause de l'inertie de ses mains, dans sa maison tombera la pluie goutte à goutte.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 On leur prépare du pain pour les réjouir, du vin et de l'huile pour égayer leur vie; et ainsi tout obéit à leur argent, mais pour leur honte.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Toutefois, même dans le secret de la conscience, ne maudis point le roi; dans ta chambre à coucher, ne maudis point le riche, car quelque oiseau du ciel rapporterait tes paroles, quelque insecte ailé publierait tes discours.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Ecclésiaste 10 >