< Proverbes 27 >

1 Ne te glorifie pas des choses de demain; car tu ne sais pas ce qu'enfantera le jour qui va venir.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Que ton prochain te loue, et non ta bouche; qu'un étranger fasse ton éloge, et non tes lèvres.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 La pierre est lourde et le sable est difficile à transporter; la colère de l'insensé est plus pesante que la pierre et le sable.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 Le courroux est sans pitié, la colère pénétrante; mais l'envie ne peut rien supporter.
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Mieux vaut le blâme à découvert que des amitiés cachées.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Les blessures faites par un ami sont plus dignes de confiance que les baisers d'un ennemi.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 L'âme dans la satiété ne fait aucun cas d'un rayon de miel; à l'âme affamée tout semble doux, même les choses amères.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 L'homme qui s'est expatrié est réduit en esclavage, comme le petit oiseau tombé de son nid.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 Le cœur se réjouit du vin, des parfums et de l'encens; mais l'âme est déchirée par les malheurs.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 N'abandonne point ton ami ni l'ami de ton père; si tu es en détresse, n'entre point dans la maison de ton frère; mieux vaut un ami auprès de toi qu'un frère qui demeure au loin.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Sois sage, ô mon fils, afin que ton cœur se réjouisse; éloigne de toi les paroles de blâme.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 L'homme habile, à l'approche d'un malheur, se tient caché; mais les insensés courent au-devant, et en portent la peine.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Ôte son manteau à quiconque ravage le champ d'autrui; car c'est un méchant qui a passé là.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 Celui qui bénira son ami à haute voix, dès l'aurore, semblera ne différer en rien de celui qui le maudit.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 La pluie, en hiver, tombant dans une maison en chasse le maître; il en est de même d'une femme querelleuse dans sa propre maison.
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 L'aquilon est un vent rigoureux, et pourtant il est réputé de bon augure.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Le fer aiguise le fer; ainsi l'ami ranime le visage de son ami.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 Qui plante un figuier en mange les fruits; qui barde son maître sera honoré.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 Les visages ne ressemblent point aux visages; ainsi en est-il des pensées des hommes.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
20 L'enfer et la perdition ne sont jamais rassasiés; de même les yeux des hommes sont insatiables; (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 On éprouve par le feu l'or et l'argent; l'épreuve de l'homme est la bouche de ceux qui le louent.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Tu auras beau flageller en pleine assemblée l'imprudent qui se déshonore, tu ne lui ôteras point son imprudence.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Apprends à bien connaître les besoins de tes brebis, et applique ton cœur au soin de tes grands troupeaux.
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 La force et le pouvoir de l'homme de durent pas des siècles; ils ne passent pas de génération en génération.
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 Occupe-toi de l'herbe des champs; fauche tes près et recueille du fourrage durant l'été.
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 Si tu veux avoir des brebis pour te vêtir, cultive tes champs pour avoir des agneaux.
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 Mon fils, tu tiens de moi des préceptes sûrs pour ta vie et pour la vie de tes serviteurs.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.

< Proverbes 27 >