Cantico dei Cantici 1
1 Il Cantico de' cantici di Salomone.
Høgsongen av Salomo.
2 BACIMI egli de' baci della sua bocca; Perciocchè i tuoi amori [son] migliori che il vino.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 Per l'odore de' tuoi preziosi olii [odoriferi], (Il tuo nome [è] un olio [odorifero] sparso), Ti amano le fanciulle.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Tirami, noi correremo dietro a te; Il re mi ha introdotta nelle sue camere; Noi gioiremo, e ci rallegreremo in te; Noi ricorderemo i tuoi amori, anzi che il vino; Gli [uomini] diritti ti amano.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 O figliuole di Gerusalemme, io [son] bruna, ma bella; Come le tende di Chedar, come i padiglioni di Salomone.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Non riguardate che io [son] bruna; Perciocchè il sole mi ha tocca co' suoi raggi; I figliuoli di mia madre si sono adirati contro a me; Mi hanno posta guardiana delle vigne; Io non ho guardata la mia vigna, che [è] mia.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 O [tu], il qual l'anima mia ama, dichiarami Ove tu pasturi [la greggia], [Ed] ove tu [la] fai posare in sul mezzodì; Perciocchè, perchè sarei io come una [donna] velata Presso alle mandre de' tuoi compagni?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 Se tu nol sai, o la più bella d'infra le femmine, Esci seguendo la traccia delle pecore, E pastura le tue caprette. Presso alle tende de' pastori.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 AMICA mia, io ti assomiglio alle cavalle [Che sono] a' carri di Faraone.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Le tue guance son belle ne' [lor] fregi, E il tuo collo ne' [suoi] monili.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 Noi ti faremo de' fregi d'oro Con punti d'argento.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 Mentre il re [è] nel suo convito, Il mio nardo ha renduto il suo odore.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 Il mio amico m'[è] un sacchetto di mirra, Che passa la notte sul mio seno.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 Il mio amico m'[è] un grappolo di cipro Delle vigne di En-ghedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Eccoti bella, amica mia, eccoti bella; I tuoi occhi [somigliano quelli de]' colombi.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Eccoti bello, amico mio, ed anche piacevole; Il nostro letto eziandio [è] verdeggiante.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 Le travi delle nostre case [son] di cedri, I nostri palchi [son] di cipressi.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
