< 哀歌 3 >

1 わたしは彼の怒りのむちによって、悩みにあった人である。
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 彼はわたしをかり立てて、光のない暗い中を歩かせ、
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 まことにその手をしばしばかえて、ひねもすわたしを攻められた。
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 彼はわが肉と皮を衰えさせ、わが骨を砕き、
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 苦しみと悩みをもって、わたしを囲み、わたしを閉じこめ、
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 遠い昔に死んだ者のように、暗い所に住まわせられた。
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 彼はわたしのまわりに、かきをめぐらして、出ることのできないようにし、重い鎖でわたしをつながれた。
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 わたしは叫んで助けを求めたが、彼はわたしの祈をしりぞけ、
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 切り石をもって、わたしの行く道をふさぎ、わたしの道筋を曲げられた。
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 彼はわたしに対して待ち伏せするくまのように、潜み隠れるししのように、
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 わが道を離れさせ、わたしを引き裂いて、見るかげもないみじめな者とし、
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 その弓を張って、わたしを矢の的のようにされた。
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 彼はその箙の矢をわたしの心臓に打ち込まれた。
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 わたしはすべての民の物笑いとなり、ひねもす彼らの歌となった。
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 彼はわたしを苦い物で飽かせ、にがよもぎをわたしに飲ませられた。
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 彼は小石をもって、わたしの歯を砕き、灰の中にわたしをころがされた。
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 わが魂は平和を失い、わたしは幸福を忘れた。
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 そこでわたしは言った、「わが栄えはうせ去り、わたしが主に望むところのものもうせ去った」と。
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 どうか、わが悩みと苦しみ、にがよもぎと胆汁とを心に留めてください。
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 わが魂は絶えずこれを思って、わがうちにうなだれる。
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 しかし、わたしはこの事を心に思い起す。それゆえ、わたしは望みをいだく。
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 主のいつくしみは絶えることがなく、そのあわれみは尽きることがない。
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 これは朝ごとに新しく、あなたの真実は大きい。
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 わが魂は言う、「主はわたしの受くべき分である、それゆえ、わたしは彼を待ち望む」と。
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 主はおのれを待ち望む者と、おのれを尋ね求める者にむかって恵みふかい。
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 主の救を静かに待ち望むことは、良いことである。
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 人が若い時にくびきを負うことは、良いことである。
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 主がこれを負わせられるとき、ひとりすわって黙しているがよい。
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 口をちりにつけよ、あるいはなお望みがあるであろう。
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 おのれを撃つ者にほおを向け、満ち足りるまでに、はずかしめを受けよ。
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 主はとこしえにこのような人を捨てられないからである。
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 彼は悩みを与えられるが、そのいつくしみが豊かなので、またあわれみをたれられる。
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 彼は心から人の子を苦しめ悩ますことをされないからである。
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 地のすべての捕われ人を足の下に踏みにじり、
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 いと高き者の前に人の公義をまげ、
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 人の訴えをくつがえすことは、主のよみせられないことである。
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 主が命じられたのでなければ、だれが命じて、その事の成ったことがあるか。
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 災もさいわいも、いと高き者の口から出るではないか。
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 生ける人はどうしてつぶやかねばならないのか、人は自分の罪の罰せられるのを、つぶやくことができようか。
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 われわれは、自分の行いを調べ、かつ省みて、主に帰ろう。
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 われわれは天にいます神にむかって、手と共に心をもあげよう。
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 「わたしたちは罪を犯し、そむきました、あなたはおゆるしになりませんでした。
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 あなたは怒りをもってご自分をおおい、わたしたちを追い攻め、殺して、あわれまず、
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 また雲をもってご自分をおおい、祈を通じないようにし、
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 もろもろの民の中に、わたしたちをちりあくたとなさいました。
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 敵はみなわたしたちをののしり、
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 恐れと落し穴と、荒廃と滅亡とが、わたしたちに臨みました。
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 わが民の娘の滅びによって、わたしの目には涙の川が流れています。
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 わが目は絶えず涙を注ぎ出して、やむことなく、
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 主が天から見おろして、顧みられる時にまで及ぶでしょう。
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 わが目はわが町のすべての娘の最期のゆえに、わたしを痛ませます。
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 ゆえなくわたしに敵する者どもによって、わたしは鳥のように追われました。
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 彼らは生きているわたしを穴の中に投げ入れ、わたしの上に石を投げつけました。
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 水はわたしの頭の上にあふれ、わたしは『断ち滅ぼされた』と言いました。
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 主よ、わたしは深い穴からみ名を呼びました。
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 あなたはわが声を聞かれました、『わが嘆きと叫びに耳をふさがないでください』。
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 わたしがあなたに呼ばわったとき、あなたは近寄って、『恐れるな』と言われました。
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 主よ、あなたはわが訴えを取りあげて、わたしの命をあがなわれました。
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 主よ、あなたはわたしがこうむった不義をごらんになりました。わたしの訴えをおさばきください。
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 あなたはわたしに対する彼らの報復と、陰謀とを、ことごとくごらんになりました。
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 主よ、あなたはわたしに対する彼らのそしりと、陰謀とを、ことごとく聞かれました。
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 立ってわたしに逆らう者どものくちびると、その思いは、ひねもすわたしを攻めています。
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 どうか、彼らのすわるをも、立つをも、みそなわしてください。わたしは彼らの歌となっています。
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 主よ、彼らの手のわざにしたがって、彼らに報い、
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 彼らの心をかたくなにし、あなたののろいを彼らに注いでください。
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 主よ、怒りをもって彼らを追い、天が下から彼らを滅ぼしてください」。
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.

< 哀歌 3 >