Job 34
1 Pronuntians itaque Eliu, etiam hæc locutus est:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Audite sapientes verba mea, et eruditi auscultate me:
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Auris enim verba probat, et guttur escas gustu diiudicat.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Iudicium eligamus nobis, et inter nos videamus quid sit melius.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Quia dixit Iob: Iustus sum, et Deus subvertit iudicium meum.
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 In iudicando enim me, mendacium est: violenta sagitta mea absque ullo peccato.
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Quis est vir ut est Iob, qui bibit subsannationem quasi aquam:
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 Qui graditur cum operantibus iniquitatem, et ambulat cum viris impiis?
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 Dixit enim: Non placebit vir Deo, etiam si cucurrerit cum eo.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Ideo viri cordati audite me, absit a Deo impietas, et ab Omnipotente iniquitas.
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Opus enim hominis reddet ei, et iuxta vias singulorum restituet eis.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Vere enim Deus non condemnabit frustra, nec Omnipotens subvertet iudicium.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Quem constituit alium super terram? aut quem posuit super orbem, quem fabricatus est?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Si direxerit ad eum cor suum, spiritum illius et flatum ad se trahet.
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 Deficiet omnis caro simul, et homo in cinerem revertetur.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Si habes ergo intellectum, audi quod dicitur, et ausculta vocem eloquii mei.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Numquid qui non amat iudicium, sanari potest? et quomodo tu eum, qui iustus est, in tantum condemnas?
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Qui dicit regi, apostata: qui vocat duces impios:
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Qui non accipit personas principum: nec cognovit tyrannum, cum disceptaret contra pauperum: opus enim manuum eius sunt universi.
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 Subito morientur, et in media nocte turbabuntur populi, et pertransibunt, et auferent violentum absque manu.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Oculi enim eius super vias hominum, et omnes gressus eorum considerat.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 Non sunt tenebræ, et non est umbra mortis, ut abscondantur ibi qui operantur iniquitatem.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Neque enim ultra in hominis potestate est, ut veniat ad Deum in iudicium.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Conteret multos, et innumerabiles, et stare faciet alios pro eis.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Novit enim opera eorum: et idcirco inducet noctem, et conterentur.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Quasi impios percussit eos in loco videntium.
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 Qui quasi de industria recesserunt ab eo, et omnes vias eius intelligere noluerunt:
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 Ut pervenire facerent ad eum clamorem egeni, et audiret vocem pauperum.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Ipso enim concedente pacem, quis est qui condemnet? ex quo absconderit vultum, quis est qui contempletur eum et super gentes et super omnes homines?
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 Qui regnare facit hominem hypocritam propter peccata populi.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Quia ergo ego locutus sum ad Deum, te quoque non prohibebo.
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 Si erravi, tu doce me: si iniquitatem locutus sum, ultra non addam.
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Numquid a te Deus expetit eam, quia displicuit tibi? tu enim cœpisti loqui, et non ego: quod si quid nosti melius, loquere.
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Viri intelligentes loquantur mihi, et vir sapiens audiat me.
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Iob autem stulte locutus est, et verba illius non sonant disciplinam.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Pater mi, probetur Iob usque ad finem: ne desinas ab homine iniquitatis.
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 Quia addit super peccata sua blasphemiam, inter nos interim constringatur: et tunc ad iudicium provocet sermonibus suis Deum.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
