Psalmorum 66
1 In finem, Canticum Psalmi Resurrectionis. Iubilate Deo omnis terra,
Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
2 psalmum dicite nomini eius: date gloriam laudi eius.
Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
3 Dicite Deo quam terribilia sunt opera tua Domine! in multitudine virtutis tuæ mentientur tibi inimici tui.
Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
4 Omnis terra adoret te, et psallat tibi: psalmum dicat nomini tuo.
All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
5 Venite, et videte opera Dei: terribilis in consiliis super filios hominum.
Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
6 Qui convertit mare in aridam, in flumine pertransibunt pede: ibi lætabimur in ipso.
Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
7 Qui dominatur in virtute sua in æternum, oculi eius super gentes respiciunt: qui exasperant non exaltentur in semetipsis.
Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
8 Benedicite Gentes Deum nostrum: et auditam facite vocem laudis eius,
I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
9 Qui posuit animam meam ad vitam: et non dedit in commotionem pedes meos.
han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
10 Quoniam probasti nos Deus: igne nos examinasti, sicut examinatur argentum.
For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
11 Induxisti nos in laqueum, posuisti tribulationes in dorso nostro:
Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
12 imposuisti homines super capita nostra. Transivimus per ignem et aquam: et eduxisti nos in refrigerium.
Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
13 Introibo in domum tuam in holocaustis: reddam tibi vota mea,
Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
14 quæ distinxerunt labia mea. Et locutum est os meum, in tribulatione mea.
det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
15 Holocausta medullata offeram tibi cum incenso arietum: offeram tibi boves cum hircis.
Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
16 Venite, audite, et narrabo, omnes qui timetis Deum, quanta fecit animæ meæ.
Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
17 Ad ipsum ore meo clamavi, et exaltavi sub lingua mea.
Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
18 Iniquitatem si aspexi in corde meo, non exaudiet Dominus.
Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
19 Propterea exaudivit Deus, et attendit voci deprecationis meæ.
Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
20 Benedictus Deus, qui non amovit orationem meam, et misericordiam suam a me.
Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
