Job 26
1 Respondens autem Iob, dixit:
Da tok Job til orde og sa:
2 Cuius adiutor es? numquid imbecillis? et sustentas brachium eius, qui non est fortis?
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Cui dedisti consilium? forsitan illi qui non habet sapientiam, et prudentiam tuam ostendisti plurimam.
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Quem docere voluisti? nonne eum, qui fecit spiramentum?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Ecce gigantes gemunt sub aquis, et qui habitant cum eis.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol h7585)
7 Qui extendit Aquilonem super vacuum, et appendit terram super nihilum.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Qui ligat aquas in nubibus suis, ut non erumpant pariter deorsum.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Qui tenet vultum solii sui, et expandit super illud nebulam suam.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Terminum circumdedit aquis, usque dum finiantur lux et tenebræ.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Columnæ cæli contremiscunt, et pavent ad nutum eius.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 In fortitudine illius repente maria congregata sunt, et prudentia eius percussit superbum.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Spiritus eius ornavit cælos: et obstetricante manu eius, eductus est coluber tortuosus.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Ecce, hæc ex parte dicta sunt viarum eius: et cum vix parvam stillam sermonis eius audierimus, quis poterit tonitruum magnitudinis illius intueri?
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
