Galatas 3
1 O insensati Galatae, quis vos fascinavit non obedire veritati, ante quorum oculos Iesus Christus proscriptus est, in vobis crucifixus?
Å, de uvituge galatarar! kven hev trylt dykk, de som hev fenge Jesus Kristus måla for augo som krossfest?
2 Hoc solum a vobis volo discere: Ex operibus legis Spiritum accepistis, an ex auditu fidei?
Berre det vil eg få vita av dykk: Fekk det Anden ved lovgjerningar eller ved å høyra trui forkynt?
3 Sic stulti estis, ut cum spiritu coeperitis, nunc carne consummamini?
Er de so uvituge? De tok til i ånd; vil de no fullenda i kjøt?
4 Tanta passi estis sine causa? si tamen sine causa.
So mykje hev de røynt til unyttes? - um det då elles er til unyttes.
5 Qui ergo tribuit vobis Spiritum, et operatur virtutes in vobis: ex operibus legis, an ex auditu fidei?
Og han som gjev dykk Anden og gjer kraftverk millom dykk, gjer han det ved lovgjerningar eller ved å forkynna trui?
6 Sicut scriptum est: Abraham credidit Deo, et reputatum est illi ad iustitiam.
Liksom Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.
7 Cognoscite ergo quia qui ex fide sunt, ii sunt filii Abrahae.
Difor skal de vita, at dei som hev tru, dei er Abrahams born.
8 Providens autem Scriptura quia ex fide iustificat Gentes Deus, praenunciavit Abrahae: Quia benedicentur in te omnes Gentes.
Men Skrifti såg fyreåt at Gud vilde gjera heidningarne rettferdige ved tru, og gav so Abraham fyreåt det fagnadbodet: «I deg skal alle folkeslag verta velsigna.»
9 Igitur qui ex fide sunt, benedicentur cum fideli Abraham.
So vert då dei som hev tru, velsigna med den truande Abraham.
10 Quicumque enim ex operibus legis sunt, sub maledicto sunt. Scriptum est enim: Maledictus omnis, qui non permanserit in omnibus, quae scripta sunt in Libro legis ut faciat ea.
For so mange som held seg til lovgjerningar, dei er under forbanning; for det stend skrive: «Forbanna er kvar den som ikkje held ved i alt det som stend skrive i lovboki, so han gjer etter det.»
11 Quoniam autem in lege nemo iustificatur apud Deum, manifestum est quia iustus ex fide vivit.
Men at ingen vert rettferdiggjord for Gud ved lovi, det er audsynlegt; for «den rettferdige, ved tru skal han liva.»
12 Lex autem non est ex fide, sed, Qui fecerit ea homo, vivet in illis.
Men lovi hev ingen ting med trui å gjera, men «den som gjer so, skal liva ved det.»
13 Christus nos redemit de maledicto legis, factus pro nobis maledictum: quia scriptum est: Maledictus omnis qui pendet in ligno:
Kristus kjøpte oss frie frå forbanningi av lovi, då han vart ei forbanning for oss - for det er skrive: «Forbanna er kvar den som heng på eit tre» -
14 ut in Gentibus benedictio Abrahae fieret in Christo Iesu, ut pollicitationem Spiritus accipiamus per fidem.
so velsigningi åt Abraham kunde koma yver heidningarne i Kristus Jesus, so me ved trui kunde få Anden, som var oss lova.
15 Fratres (secundum hominem dico) tamen hominis confirmatum testamentum nemo spernit, aut superordinat.
Brør! eg talar på menneskjevis. Ingen gjer då ei pakt av eit menneskje ugild eller legg noko til etter ho er stadfest.
16 Abrahae dictae sunt promissiones, et semini eius. Non dicit: Et seminibus, quasi in multis: sed quasi in uno: Et semini tuo, qui est Christus.
Men lovnaderne vart gjevne til Abraham og hans ætt; han segjer ikkje: «Og ættingarne» liksom um mange, men som um ein: «Og di ætt», og det er Kristus.
17 Hoc autem dico, testamentum confirmatum a Deo: quae post quadringentos et triginta annos facta est Lex, non irritum facit ad evacuandam promissionem.
Det eg vil segja, er dette: Ei pakt som fyreåt er stadfest av Gud, henne kann lovi, som vart gjevi fire hundrad og tretti år seinare, ikkje gjera ugild, so ho skulde gjera lovnaden til inkjes.
18 Nam si ex lege hereditas, iam non ex promissione. Abrahae autem per repromissionem donavit Deus.
For er arven av lov, so er han ikkje meir av lovnad; men Gud gav Abraham honom ved lovnad.
19 Quid igitur lex? Propter transgressionem posita est donec veniret semen, cui promiserat, ordinata per angelos in manu mediatoris.
Kva skulde so lovi til? Ho vart sett attåt for misgjerderne skuld, til dess den ætti kom som lovnaden galdt um - tilskipa av englar, ved ein millommanns hand;
20 Mediator autem unius non est: Deus autem unus est.
men ein millommann er ikkje berre for ein; men Gud er ein.
21 Lex ergo adversus promissa Dei? Absit. Si enim data esset lex, quae posset vivificare, vere ex lege esset iustitia.
Er so lovi imot Guds lovnader? Langt ifrå! for var det gjeve ei lov som hadde magt til å gjera livande, so kom rettferdi verkeleg av lovi.
22 Sed conclusit Scriptura omnia sub peccato, ut promissio ex fide Iesu Christi daretur credentibus.
Men Skrifti hev stengt alt inn under synd, so det som var lova, skulde ved tru på Jesus Kristus verta gjeve deim som trur.
23 Prius autem quam veniret fides, sub lege custodiebamur conclusi in eam fidem, quae revelanda erat.
Men fyrr trui kom, vart me haldne innestengde i varetekt under lovi til den tru som skulde openberrast.
24 Itaque lex paedagogus noster fuit in Christo, ut ex fide iustificemur.
So hev då lovi vorte vår tuktemeister til Kristus, so me skulde verta rettferdiggjorde av tru.
25 At ubi venit fides, iam non sumus sub paedagogo.
Men no, då trui er komi, er me ikkje lenger under tuktemeisteren;
26 Omnes enim filii Dei estis per fidem, quae est in Christo Iesu.
for de er alle Guds born ved trui på Kristus Jesus.
27 Quicumque enim in Christo baptizati estis, Christum induistis.
For de, so mange som er døypte til Kristus, de hev iklædt dykk Kristus.
28 Non est Iudaeus, neque Graecus: non est servus, neque liber: non est masculus, neque femina. Omnes enim vos unum estis in Christo Iesu.
Her er ikkje jøde eller grækar, her er ikkje træl eller fri mann, her er ikkje mann og kvinna; for de er alle ein i Kristus Jesus.
29 Si autem vos Christi: ergo semen Abrahae estis, secundum promissionem heredes.
Men høyrer de Kristus til, so er de og Abrahams ætt, ervingar etter lovnaden.
