Luka 16
1 A Yeshu gubhaalugulilenje bhaajiganywa bhabho, “Ashinkupagwa tajili jumo na nyapala jwakwe. Tajili jula ashinkulugulilwa, kuti nyapala jwabho anatapanya indu yabho.
Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa:”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.
2 Tajili jula gwanshemile, nikummuya, ‘Indu yashi yako ugwe ingupilikanai? Utende malonda ga indu yangu yuposhele na yulile, pabha ukaapinjikwa kubha nyapala kabhili.’
Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa:’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’
3 Nyapala jula gwaganishiye, ‘Bhakulungwa bhangu bhanaminga liengo lya unyapala, shindende bhuli? Nangali mashili ga lima, pita juga ngunakola oni.
Forvalteren tenkte da med seg selv:’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over.
4 Elo, nishimanyi sha tenda nkupinga pushimingwe liengopo, bhandunji bhanjemelanje kunngwabhonji.’”
Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’
5 “Bhai, gwabhashemilenje jumo jumo, bhakwetenje magambo bhowe kubhakulungwa bhakwe, gwammushiye jwa ntai jula, ‘Yukulongwa na bhakulungwa ilingwa?’
Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han:’Hvor mye er du skyldig?’’100 fat olivenolje’, svarte mannen. Da sa forvalteren:’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’
6 Jwalakwe gwajangwile, ‘Nndobho 180 ya mauta ga sheituni.’ Nyapala jula gwannugulile, ‘Tola shipande sha ligambo lyako, shangu ujandishe nndobho makumi tisha.’
7 Na gwammushiye akwete ligambo jwa bhili, ‘Ugwe ulongwa nndi?’ Jwalakwe gwajangwile, ‘Magunia 1,000 ga ngano.’ Nyapala jula gwannugulile, ‘Tola shipande sha ligambo lyako, shangu ujandishe magunia mia nane.’”
Så spurte han neste mann:’Og hvor mye skylder du?’’100 tønner hvete’, svarte han.’Her’, sa forvalteren,’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’
8 Bhai tajili jula gwannumbilile nyapala jula, kwa penya kwakwe. Pabha bhandunji bha pa shilambolyo pano bhanapenyanga pubhatendanga indu na ashaajabhonji, kupunda bhandunji bha Upalume gwa a Nnungu. (aiōn g165)
Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. (aiōn g165)
9 Na bhalabho a Yeshu gubhapundile kubheleketa, “Na nne ngunakummalanjilanga, mpanganje mbwiga na bhandunji kwa mali ga pa shilambolyo, nkupinga gamalaga, mposhelwanje kundamo ja pitipiti. (aiōnios g166)
Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. (aiōnios g166)
10 Jojowe shakulupalilwe kwa indu yaishoko, shakulupalilwe nkali kwa indu yaikulungwa, na jojowe akaakulupalika kwa indu yaishoko, akaakulupalika nkali kwa indu yaikulungwa.
Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.
11 Bhai ibhaga, mmanganya nkakulupalikanje kwa mali ga pa shilambolyo, gani shampanganje mali ga kweli?
Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
12 Na nkakulupalikanje kwa mali gaka mundu juna, gani shankamuyanje mali genunji mwaashayene?
Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?
13 “Jwakwapi ntumishi akombola kwaatumishilanga bhakulungwanji bhabhili, pabha shanshime jumo nikumpinga junajo, eu shanng'ishimiye jumo na junajo nikunnyegaya. Nkakombolanga kwaatumishila a Nnungu pamo na mali.”
Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.”
14 Ashimapalishayo bhalinginji bhaapinganga mmbiya, bhakapilikananjeje genego, gubhaeshilenje nkwaanyegaya.
Da fariseerne hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger.
15 A Yeshu gubhaalugulilenje, “Mmanganya nnakwitendanga nkwetenje aki pa bhandu, ikabheje a Nnungu bhajimanyi mitima jenunji, pabha shene shibhoneka sha mmbone kubhandu, a Nnungu pubhakushibhona sha bhiyabhiya.
Jesus sa:”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”
16 “Shalia na ashinkulondola, yaapali mpaka malanga ga a Yowana Bhabhatisha. Kutandubhila penepo, ngani ja mmbone ja Upalume gwa a Nnungu jinalunguywa, na kila mundu anakwiijinjiya kwa mashili.
Jesus sa også:”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Alle presser på for å få være med.
17 Ikabheje ikakola ukomu kunnungu na shilambolyo kupita, kupunda nkali shipande shishoko sha Shalia kushoywa.
Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig.
18 “Jojowe akunneka nkagwe nilomba juna, analabhalabha, na jojowe ankunnomba jwankongwe aleshilwe, analabhalabha.”
Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”
19 Ashinkupagwa mundu jumo tajili, awalaga nngubho ya mmbiya yaigwinji ya langi ja shambalau na ya kitani ja takata, alipoka mobha gowe.
Jesus fortalte:”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod.
20 Na pannango gwakwe atendaga tama nkulaga jumo, lina lyakwe Lashalo, akwete ilonda shiilu showe.
På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår.
21 Lashalo atendaga lokolila malepei gaagwaga pa mesha jika tajili jula, nkali mbwa yatendaga kwiya kunnambanga ilonda yakwe!
Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans.
22 Bhai nkulaga jula akuwaga, ashimalaika bha kunnungu gubhantolilenje, nikwenda kummika pubhaliji a Bhulaimu. Na tajili na jwalakwe gwawile, nishikwa.
Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd.
23 Tajili jula ali mmboteko ya punda kundamo ja bhawilenje, gwajinwile meyo, gwabhabhweni a Bhulaimu kwataliya bhali nagwe Lashalo, (Hadēs g86)
Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. (Hadēs g86)
24 Bhai, gwabhashemile kwa utiya, “Ambuje a Bhulaimu, mmonele shiya, muntume Lashalojo kapela shikowe ashubhishe mmashi, andolishiye nnulimi lwangu, pabha ngunapotekwa kwa kaje pamoto pano.”
’Far Abraham’, ropte han.’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’
25 Ikabheje a Bhulaimu gubhajangwile, “Kumbushila mwanangu, kuti ugwe ushinkupoka nndamo jako, na Lashaloju ashinkulaga. Ikabheje nnaino, jwalakwe anapoka na ugwe unapotekwa kwa kaje.
Men Abraham sa til ham:’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget.
26 Kupunda genego, pakatipakati jetu uwe na mmanganya, lishibhikwa liimbo likulungwa, nkupinga bhapinganga kwiya kunngwenunji kukoposhela akuno bhanakombolanje, na bhapinganga kwiya kwetu uwe kukoposhela kweneko bhanakombolanje.”
Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’
27 Tajili jula gwashite, “Bhai ambuje a Bhulaimu, shonde bhai muntume Lashalo ajende kulikaja lya atati,
Da sa den rike mannen:’Far Abraham, send ham i det minste
28 pabha njikola ashapwanga nng'ano, akaalungushiyanje nkupinga bhanaikangane kumboteko kuno.”
til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’
29 Ikabheje a Bhulaimu gubhajangwile, “Ashapwako bhakwetenje a Musha na ashinkulondola, bhaapilikalanje bhanganyabho.”
Abraham sa:’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’
30 Ikabheje na jwalakwe gwashite kabhili, “Nngabha nneyo ambuje a Bhulaimu, ikabhe mundu ayukaga nikwaajendelanga, shibhaipetanje.”
Den rike mannen svarte:’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’
31 Na bhalabho a Bhulaimu gubhajangwile, “Ibhaga bhakaapilikanilanje a Musha na ashinkulondola bha a Nnungu, bhakakundanga nkali mundu akayushile.”
Men Abraham sa:’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’”
