Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
Mbe, omwanya gwe mikate jinu jitali na chifwibhya gwaliga nigufogela, inu yaliga nitogwa Ipasaka.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
Abhagabhisi bhakulu na bhandiki nibhayenja injila yo kumwita Yesu, kulwokubha bhaliga nibhobhaya abhanu.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
Shetani nengila munda ya Yuda Isikaliyote, unu ona aliga ali umwi wa bheeigisibhwa ekumi na bhabhili.
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
Yuda nagenda naloma na bhakulu bha bhagabhisi kutyo alamutula Yesu mumabhoko gebhwe.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
Bhakondelewe, nibhalagana okumuyana jimpilya.
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
Omwene ekilisishe, nayenja omwanya gwo kubhagwasha Yesu bhatabhao bhanu bhamfu.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Olusiku lwe mikate jinu jitalimo chifwibhya nilukinga, nibhusibhusi inama ya Pasaka isosibhwe.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
Yesu nabhatuma Petelo na Yowana, naikati,”Mugende mujochiyenjela ebhilyo bhya Ipasaka koleleki chije chilye.”
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
Nibhamubhusha ati, “Naki anu owenda chikufulubhendele?”
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
Nabhasubhya naikati,”Mutegeleshe, mbe mukengila mumusi, omuja obhonana no mulume etwikile echitumo echamanji kaja obhonana nemwe. Mumulubhe munyumba inu alengilamo.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
Mukamala mumubhwila ati kanya nyumba,”Omwiigisha kakubhwila ati,”Chilyaki echumba cha bhagenyi, anu ndalila Ipasaka na bheigisibhwa bhanu?”
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
Kabholesha olusika lunu luli mwigolofa lunu lutegekele. Mukole amatayalisho omwo.”
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Kulwejo nibhagenda, nibhasanga bhuli chinu lwa kutyo abhabhwilie. Nibhakalakanja ebhilyo bhya Ipasaka.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
Omwanya gwejile gweya neyanja amwi na jintumwa jae.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
Neya nabhabhwila ati, “Nali nendele muno okulya Ipasaka inu amwi nemwe nichali kunyansibhwa.
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
Kulwokubha enibhabhwila ati, nitalilya nemwe nakatyali okukingila lunu ilikumila mu bhukama bha Nyamuanga.”
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
Neya Yesu nagega echikombe, ejile amala okusima, naikati,”Mugege chinu, na mugabhane emwe kwe mwe.
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
Kulwokubha enibhabhwila ati, nitalinywa lindi amatwasho go mujabhibhu, okukingilanu obhukama bhwa Nyamuanga bhulija.”
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
Neya nagega omukate, ejile amala okusima, nagubhega, nabhayana, naikati, “Gunu ni mubhili gwani gunu gusosibhwe ingulu yemwe. Mukolega kutyo nimunyichuka anye.”
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
Nagega echikombe kutyo kutyo okumala okulya ebhilyo bhya mungeta naikati,”Echikombe chinu niyo indagano inyaya mumanyinga gani, ganu agetika kulwemwe.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
Nawe mwiyangalile. Unu kandila iniku alyamwi nanye ku meja.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
Kulwokubha Omwana wa Adamu kagenda lwa kutyo alagiliwe. Nawe jilimubhona omunu oyo okutula kumwene Omwana wa Adamu kamulomela iniku!
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
Nibhamba okubhushanya abhene kwa bhene niga mubhumwi bhwebhwe unu katula okola omusango ogwo.
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
Nigeya nijisokamo jimamba agati yebhwe niga unu keganilisibhwa kubha mukulu okukila bhona.
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
Nabhabhwila ati,”Abhakama bha bhanu bha maanga abhatungwa na bhanu bhali no bhuinga ingulu yebhwe, abhatungwa na bhalende na bhatungi.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
Nawe kwemwe jiteile kubha kutyo. Mbe, unu kenda obhukulu mwimwe abhe lwo mutoto. Na unu katangasha abhe lwa unu kafulubhendela abhejabho.
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
Kulwejo omukulu niga unu enyanjile kumeja tele unu kafulubhenda? Angu atali unu enyanjile kumeja? Nawe anye nili agati yemwe lwa unu kafulubhenda.
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
Nawe emwe nimwe mwikomesishe okugendelela okubha nanye mumalegejo gani.
Enibhayana emwe obhukama, lwa kutyo Lata ananile anye obhukama,
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Koleleki mubhone okulya no kunywa kunenda yani mubhukama bhwani. Na mulinyanja kubhitebhe bhye chibhalo na mulamula nganda ekumi nebhili eja Isilaeli.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
Simoni, Simoni, menyanti Shetani asabhilwe abhabhone koleleki abhasungule lwo bhulo.
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
Nawe nakusabhiwe, okwikilisha kwao kusige kusingwa. Nalibha wasubha lindi ubhakomeshe abhana bhanyu.”
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
Petero namubhwila ati, “Lata Bhugenyi, nimaliliye okuja nawe mwibhoelo nolo kufwa ona.”
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
Yesu nasubhya naikati,”Enikubhwila Petelo, inkokolomi ichali kukokolima ounyigana kwiya kasatu ati utakumenya.”
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
Yesu nabhabhwila ati, “Anu nabhatumile mutali na yela amwi chikapo che bhilyo amwi bhikwilya mwalebhelwe chinu chona chona?” Nibhamusubhyati ati, “uli.”
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
Mbe nabhabhwila ati, “Woli anu unu ali na jiela agege, owechikakapo che bhilyo nagege. Na unu atali na chigwato nagushe echifwalo chaye agule echigwato chimwi.
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
Okubha enibhabhwila ati, gona ganu gandikilwe ingulu Yani ni bhusibhusi gakumile, Na agegibhwe lwo munu unu ali munyamusi we bhilagilo.'Kubha jinu jilagilwe ingulu yani echikumila.”
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
Mbe nibhaikati, Latabhugenyi Lola galiwanu mapanga gabhili.”Nabhabhwila “geile”.
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
Bhejile bhamala ebhilyo bhya mungeta, Yes nauluka, nagenda kutyo aliga nakola Bhuli katungu nagenda kuchima cha Mujeituni, na bheigisibhwa nibhamulubha.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
Bhejile bhakinga Nabhabhwila ati, “Musabhwe mutaja kwingila mumalegejo.”
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
Omwene nagenda katafio lwa wokulasa libhui, nafukama nasabhwa.
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
naikati,”Lata ukenda, soshako echikombe chinu. Nawe tikwo kutyo anye enenda, Tali awe elyenda lyao likumile.”
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
Mbe malaika nasoka mulwile namusolomokela, namutamo amanaga.
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
Omwene aliga ali no bhutaka bhamfu neyongesha okusabhwa, amoyilo gae nigabha lwa maguma ga manyinga nigatonyela ansi.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
Ejile akemuka anu amalile okusabhwa, naja kubheigisibhwa bhae, nasanga bhaongee kulwobhusulumbae.
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
Nabhabhusha ati,”Kubhaki muongee? Mwimuke Musabhwe, mutaja kwingila mumalegejo.”
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
Anu aliga achaika, mbe bhanu bhamfu nibhaja, na Yuda niwe umwi wa jintumwa ekumi ne bhili nabhatangatila. Nafugela ku Yesu okumunyunya,
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
Nawe Yesu namubhwila ati,”Yuda oulomela iniku Omwana waAdamu kwo okumunyunya?”
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
Na bhanu bhaliga bhali yeyi na Yesu bhejile bhalola jinu ejenda okubhao nibhaikati, “Latabhugenyi, chibhasane na mapanga?”
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
Mbe oumwi kwabho nasana omugaya wo mugabhisi omukulu, namutemako okutwi kwae okwebhulyo.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
Yesu naikati, “musige mbele. Nakunyako kukutwi kwae namuosha.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Yesu nabhabhusha omugabhisi omukulu, na bhakulu bha muyekalu, na bhakaluka bhanu bhaliga bhatamuliko,”Mwanyijila kutyo omuja okulwana na musakusina mapanga na masimbo?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Anu nabhaga nemwe kunsiku jona mu yekalu mutagololaga mabhoko gemwe ingulu Yani. Nawe gunu nigwo omwanya gwemwe no bhuinga bhwe chisute”
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
Nibhamugwata, nibhamutangasha, nibhamugwata munyumba yo mugabhisi mukulu. Nawe Petelo namulubhaga echundileo.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
Bhejile bhamala okukuma omulilo agati mulugo nibheyanja ansi Petelo nabheyanjamo agati yebhwe.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
Omugaya umwi omugasi namulola Petelo eyanjile mubhwelu bhwo mulilo namulolelela kenekene namubhwila ati,”Unu ona ali alinage”.
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
Nawe Petero negana naikati,”mugasi awe anye nitakumumenya.”
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
Kwisinja etoto, omunu oundi namulola naikati,”Awona uli wejabho”. Nawe Petero namusubhya ati,”Mulume, anye uli.”
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
Gwejile gwalabhao omwanya kuti esaa limwi, Mulume umwi namukomelesha naikati,”Ni chimali unu ona ali amwi nage Okubha ni Mugalilaya.”
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
Nawe Petelo naikati,”Mulume, nitakumenya chinu owaika.”Awo nawo, achaloma ingo'kolome nikokolima.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
Mbe Latabhugenyi nainduka, nalola Petelo. Petelo nechuka omusango gwa Latabhugenyi, gunu aliga amubhwiliye ati, ingo'kolome ichali kukokolima lelo ounyigana anye kwiya kasatu.
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
“Nauluka Anja nalila kwa lisungu masiga mogomogo.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
Mbe abhalume bhanu bhaliga nibhamugwata Yesu, nibhamugwata nibhamubhuma.
Nibhamugwata ameso, nibhamubhuma nibhaikati,”Yaika niga unu akubhuma?”.
65 De forulempet ham på det verste.
Nibhaikati misango myamfu ejokumufuma no kumujimya omwene.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
Mbe bhejile bhwacha, abhakaluka bha bhanu nibhekofyanya amwi, abhakulu bhwa bhagabhisi na bhandiki. Nibhamugwata mwi gombolojo,
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
nibhaikati,”Alabha nawe Kristo, chibhwile.”Nawe omwene Nabhabhwila ati, nolo Nabhabhwila mutakwikilisha,
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
nolo nkabhabhusha mutakunsubhya”.
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
Nawe okwambila Woli no kugendelela, Omwana wa Adamu kaja okwiyanja mukubhoko kwe bhulyo kwa manage ga Nyamuanga.
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
“Bhona nibhaikati, “Nawe Omwana wa Nyamuanga?”Mbe Yesu Nabhabhwila ati,”Lwakutyo mwaika nanye.”
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
Nibhaikati,”Chichendaki obhubhambasi bhundi? Okubha eswe abhene chonguwe mukanwa kae omwene.”
