Markus 3
1 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
Et introivit iterum in synagogam: et erat ibi homo habens manum aridam.
2 Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
Et observabant eum, si sabbatis curaret, ut accusarent illum.
3 Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
Et ait homini habenti manum aridam: Surge in medium.
4 Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
Et dicit eis: Licet sabbatis benefacere, an male? animam salvam facere, an perdere? At illi tacebant.
5 Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
Et circumspiciens eos cum ira, contristatus super cæcitate cordis eorum, dicit homini: Extende manum tuam. Et extendit, et restituta est manus illi.
6 Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
Exeuntes autem Pharisæi, statim cum Herodianis consilium faciebant adversus eum quomodo eum perderent.
7 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
Iesus autem cum discipulis suis secessit ad mare: et multa turba a Galilæa, et Iudæa secuta est eum,
et ab Ierosolymis, et ab Idumæa, et trans Iordanem: et qui circa Tyrum, et Sidonem, multitudo magna, audientes, quæ faciebat, venerunt ad eum.
9 Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
Et dicit discipulis suis ut navicula sibi deserviret propter turbam, ne comprimerent eum.
10 Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
multos enim sanabat ita ut irruerent in eum ut illum tangerent quotquot habebant plagas.
11 Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
Et spiritus immundi, cum illum videbant, procidebant ei: et clamabant dicentes:
12 Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
Tu es Filius Dei. Et vehementer comminabatur eis ne manifestarent illum.
13 Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
Et ascendens in montem vocavit ad se quos voluit ipse: et venerunt ad eum.
14 valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
Et fecit ut essent duodecim cum illo: et ut mitteret eos prædicare.
15 Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
Et dedit illis potestatem curandi infirmitates, et eiiciendi dæmonia.
16 De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
Et imposuit Simoni nomen Petrus:
17 Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
et Iacobum Zebedæi, et Ioannem fratrem Iacobi, et imposuit eis nomina Boanerges, quod est, Filii tonitrui:
18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
et Andræam, et Philippum, et Bartholomæum, et Matthæum, et Thomam, et Iacobum Alphæi, et Thaddæum, et Simonem Cananæum,
19 og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
et Iudas Iscariotem, qui et tradidit illum.
20 Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
Et veniunt ad domum: et convenit iterum turba, ita ut non possent neque panem manducare.
21 Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
Et cum audissent sui, exierunt tenere eum: dicebant enim: Quoniam in furorem versus est.
22 Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
Et Scribæ, qui ab Ierosolymis descenderant, dicebant: Quoniam Beelzebub habet, et quia in principe dæmoniorum eiicit dæmonia.
23 Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
Et convocatis eis in parabolis dicebat illis: Quomodo potest satanas satanam eiicere?
24 Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
Et si regnum in se dividatur, non potest regnum illud stare.
25 Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
Et si domus super semetipsam dispertiatur, non potest domus illa stare.
26 Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
Et si satanas consurrexerit in semetipsum, dispertitus est, et non poterit stare, sed finem habet.
27 Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
Nemo potest vasa fortis ingressus in domum diripere, nisi prius fortem alliget, et tunc domum eius diripiet.
28 En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
Amen dico vobis, quoniam omnia dimittentur filiis hominum peccata, et blasphemiæ, quibus blasphemaverint:
30 Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
Quoniam dicebant: Spiritum immundum habet.
31 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
Et veniunt mater eius et fratres: et foris stantes miserunt ad eum vocantes eum,
et sedebat circa eum turba: et dicunt ei: Ecce mater tua, et fratres tui foris quærunt te.
33 Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
Et respondens eis, ait: Quæ est mater mea, et fratres mei?
34 Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
Et circumspiciens eos, qui in circuitu eius sedebant, ait: Ecce mater mea, et fratres mei.
35 Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
Qui enim fecerit voluntatem Dei, hic frater meus, et soror mea, et mater est.
