2 Krønikebok 19
1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
Then Jehoshaphat, the king of Judah, returned in peace to his house in Jerusalem.
2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
And the seer Jehu, the son of Hanani, met him, and said to him: “You offer assistance to the impious, and you are joined in friendship with those who hate the Lord. And for this reason, you certainly deserve the wrath of the Lord.
3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
But good works have been found in you. For you have taken away the sacred groves from the land of Judah. And you have prepared your heart, so as to seek the Lord, the God of your fathers.”
4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Then Jehoshaphat lived in Jerusalem. And again he went out to the people, from Beersheba as far as mount Ephraim. And he called them back to the Lord, the God of their fathers.
5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
And he appointed judges of the land, in all the fortified cities of Judah, in each place.
6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
And instructing the judges, he said: “Pay attention to what you are doing. For you exercise judgment, not of man, but of the Lord. And whatever you will have judged, it will come back to you.
7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
Let the fear of the Lord be with you, and do all things with diligence. For there is no iniquity with the Lord our God, nor respect of persons, nor desire for gifts.”
8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
Jehoshaphat also appointed Levites and priests and leaders of families, out of Israel, in Jerusalem, so that they might judge the judgment and purpose of the Lord for its inhabitants.
9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
And he instructed them, saying, “So shall you act: faithfully, in the fear of the Lord, and with a perfect heart.
10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
Every case that will come to you from your brothers, who live in their cities, between kindred and kindred, wherever there is a question concerning law, commandment, ceremonies, or justifications, reveal it to them, so that they may not sin against the Lord, and so that wrath may not overwhelm you and your brothers. Then, by acting in this way, you will not sin.
11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
But Amariah, a priest and your high priest, shall preside over those things which pertain to God. Then Zebadiah, the son of Ishmael, who is a ruler in the house of Judah, shall be over those works that pertain to the office of the king. And you have before you the Levites as teachers. Be strengthened and act diligently, and the Lord will be with you for what is good.”
