2 Krønikebok 31
1 Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.
And when these things had been celebrated according to ritual, all of Israel who had been found in the cities of Judah went forth, and they broke apart the idols and cut down the sacred groves. They demolished the high places and destroyed the altars, not only out of all Judah and Benjamin, but also out of Ephraim as well as Manasseh, until they utterly destroyed them. And all the sons of Israel returned to their possessions and cities.
2 Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.
Then Hezekiah appointed the companies of the priests and Levites by their divisions, each man in his proper office, certainly as much for the priests as for the Levites, for the sake of holocausts and peace offerings, so that they might minister and confess and sing, at the gates of the camp of the Lord.
3 Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne på sabbatene og nymånedagene og høitidene, således som skrevet står i Herrens lov.
Now the portion of the king, from his own substance, was such that they could offer a holocaust always, in morning and in evening, also on the Sabbaths, and the new moons, and the other solemnities, just as it was written in the law of Moses.
4 Og han bød folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, så de kunde holde fast ved Herrens lov.
And now he instructed the people living in Jerusalem that they were to give portions to the priests and Levites, so that they would be able to attend to the law of the Lord.
5 Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn førstegrøde i rikelig mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.
And when this had reached the ears of the multitude, the sons of Israel brought an abundance of first-fruits of grain, wine, and oil, and also honey. And they offered a tenth part of all that the soil brings forth.
6 De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug.
Then too, the sons of Israel and Judah, who were living in the cities of Judah, brought tithes of oxen and sheep, and tithes of the holy things that they had vowed to the Lord their God. And carrying all these things, they made many stacks.
7 I den tredje måned begynte de å hope op haugene, og i den syvende måned blev de ferdig med det.
In the third month, they began to lay out the foundations of the stacks. And in the seventh month, they finished them.
8 Og da Esekias og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.
And when Hezekiah and his rulers had entered, they saw the stacks, and they blessed the Lord and the people of Israel.
9 Da så Esekias spurte prestene og levittene om haugene,
And Hezekiah questioned the priests and Levites, as to why the stacks were laid out in this way.
10 svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og fått rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått all denne rikdom tilovers.
Azariah, the high priest from the stock of Zadok, answered him, saying: “Since the first-fruits began to be offered in the house of the Lord, we have eaten and been satisfied, and much remains. For the Lord has blessed his people. Then what was left over is this great abundance, which you see.”
11 Da bød Esekias at det skulde innrettes forrådskammere i Herrens hus, og da det var gjort,
And so Hezekiah instructed that they should prepare storage places for the house of the Lord. And when they had done so,
12 kom folket ærlig og redelig med førstegrøden og tienden og de hellige gaver og la dem inn der. Levitten Konanja hadde opsyn med dette og næst efter ham hans bror Sime'i.
they faithfully brought in the first-fruits, as well as the tithes and all that they had vowed. Now the overseer of these things was Conaniah, a Levite; and his brother, Shimei, was second.
13 Men Jehiel og Asasja og Nahat og Asael og Jerimot og Josabad og Eliel og Jismakja og Mahat og Benaja var opsynsmenn under Konanja og hans bror Sime'i efter pålegg av kong Esekias og Asarja, forstanderen for Guds hus.
And after him, there was Jehiel, and Azariah, and Nahath, and Asaahel, and Jerimoth, and also Jozabad, and Eliel, and Ismachiah, and Mahath, and Benaiah, who were overseers under the hands of Conaniah, and his brother, Shimei, by the authority of Hezekiah, the king, and Azariah, the high priest of the house of God, to whom all these things belonged.
14 Levitten Kore, Jimnas sønn, som var dørvokter mot øst, hadde opsynet over de frivillige gaver til Gud og skulde utdele Herrens offergaver og de høihellige gaver.
Yet truly, Kore, the son of Imnah, a Levite and the porter of the eastern gate, was the overseer of the things that were being offered freely to the Lord, and of the first-fruits, and of the things consecrated for the Holy of Holies.
15 Under ham stod Eden og Minjamin og Jesua og Semaja, Amarja og Sekanja; de skulde være tillitsmenn i prestenes byer og utdele gavene til sine brødre efter deres skifter, både til store og små,
And under his charge were Eden, and Benjamin, Jeshua, and Shemaiah, and also Amariah, and Shecaniah, in the cities of the priests, so that they would distribute faithfully to their brothers, the small as well as the great, their portions
16 med undtagelse av alle dem av mannkjønn, fra treårsalderen og opover, som var opskrevet i ættelistene, og som kom til Herrens hus for hver dag å få hvad de den dag trengte under den tjeneste de hadde å vareta efter sine skifter -
(except for the males from three years old and upward) for all who were entering the temple of the Lord, and for whatever was needed for the ministry, throughout each day, as well as for the observances according to their divisions.
17 prestene var opskrevet i listene efter sine familier, og levittene fra tyveårsalderen og opover, efter det de hadde å vareta i sin skifter -.
And so, for the priests, by their families, and for the Levites, from the twentieth year and upward, by their orders and companies,
18 De skulde også utdele gavene til dem som var opskrevet av deres små barn, hustruer, sønner og døtre, så mange de var; for med troskap helliget de sig til sin tjeneste.
and for the entire multitude, as much for the wives as for their children of both sexes, provisions were offered faithfully from whatever had been sanctified.
19 For dem av Arons sønner, prestene, som bodde på løkkene omkring sine byer, var det i hver by nogen navngitte menn som skulde utdele til alt mannkjønn blandt prestene det som tilkom dem, og likeså til alle dem av levittene som var opskrevet i ættelistene.
Then too, men were appointed of the sons of Aaron, throughout the fields and the suburbs of each city, who would distribute portions to all the males among the priests and Levites.
20 Således gjorde Esekias i hele Juda, og han gjorde hvad godt og rett og sant var i Herrens, hans Guds øine.
Therefore, Hezekiah did all these things (which we have said) in all of Judah. And he worked what is good and upright and true before the Lord his God,
21 Og alt det som han tok sig fore, idet han søkte sin Gud, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.
for the whole service of the ministry of the house of the Lord, in accord with the law and the ceremonies, desiring to seek his God with his whole heart. And he did so, and he prospered.
