< Apostlenes-gjerninge 2 >

1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
And when the day of Pentecost had fully come, they were all with one consent in one place.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
And suddenly there came from heaven a sound as of a rushing, violent wind, and it filled the whole house in which they were sitting.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
And there appeared to them tongues like fire, which distributed themselves, and sat one on each of them.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
And they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with other tongues, as the Spirit gave them utterance.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Now there were dwelling in Jerusalem devout Jews, from every nation under heaven.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
When the report of this had gone abroad, the multitude came together; and they were perplexed, for each one heard them speak in his own language.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
They were amazed and astonished, and said one to another: Are not all these that are speaking, Galileans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
And how is it that we hear, every one in our own language in which we were born―
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians and Modes and Elamites, and we who dwell in Mesopotamia, Judea, and Cappadocia, Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya about Cyrene, Roman residents, Jews and proselytes,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Cretes and Arabians―we hear them speaking, in our own tongues, the wonderful works of God?
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
And they were all in amazement and doubt, and said, one to another: What can this mean?
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
But others deriding, said: They are full of new wine.
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
But Peter standing up with the eleven, lifted up his voice and said to them: Men of Judea, and all you that dwell in Jerusalem, be this known to you, and give ear to my words.
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
For these men are not drunk, as you suppose: for it is the third hour of the day.
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
But this is that which was spoken of by the prophet Joel:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
And it shall come to pass in the last days, says God, that I will pour out of my Spirit on all flesh; and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams.
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
And also on my servants and on my handmaids, I will pour out of my Spirit in those days, and they shall prophesy.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
And I will show wonders in heaven above, and signs in the earth beneath, blood and fire and columns of smoke.
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
The sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and terrible day of the Lord comes.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
And it shall come to pass, that whoever shall call on the name of the Lord shall be saved.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Men of Israel, hear these words: Jesus the Nazarene, clearly pointed out to you as a man from God, by mighty deeds and wonders and signs, which God did by him in your midst, as you yourselves also know,
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
him, delivered up by the fixed purpose and foreknowledge of God, you took, and with wicked hands did crucify and slay:
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
whom God raised up, having loosed the pains of death, because it was not possible for him to be held in subjection by it.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
For David speaks with reference to him: I saw the Lord always in my presence: for he is at my right hand, that I should not be moved.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Therefore my heart rejoiced, and my tongue sang praise. Moreover, my flesh shall rest in hope;
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
because thou wilt not leave my soul in hades, nor suffer thy Holy One to see corruption. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Thou didst make known to me the ways of life; thou wilt make me full of joy with thy countenance.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Brethren, I may say to you plainly of the patriarch David, that he died, and was buried, and his sepulcher is with us to this day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
Therefore, being a prophet, and knowing that God had sworn to him with an oath, that he would cause one from the fruit of his loins to sit on his throne;
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
foreseeing this, he spoke of the resurrection of the Christ, that his soul was not left in hades, nor did his flesh see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
This Jesus has God raised up, of which we all are witnesses.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Therefore, having been exalted to the right hand of God, and having received from his Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this, which you now see and hear.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
For David has not ascended into the heavens; but he himself says, The Lord said to my Lord, Sit at my right hand,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
till I make thy enemies thy footstool.
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Therefore, let all the house of Israel know assuredly, that God has made this same Jesus whom you crucified, both Lord and Christ.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were pierced to the heart, and said to Peter and the other apostles: Brethren, what shall we do?
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
And Peter said to them: Repent, and be immersed, every one of you, in the name of Jesus Christ, in order to the remission of sins; and you shall receive the gift of the Holy Spirit.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
For the promise is to you, and your children, and to all that are afar off, as many as the Lord our God shall call.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
And with many other words did he testify and exhort, saying: Save yourselves from this wicked generation.
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Then they that gladly received his word were immersed, and on that day there were added to them about three thousand souls.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
And they attended constantly to the teaching of the apostles, and the fellowship, and the breaking of bread, and the prayers.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
And fear came on every soul; and many wonders and signs were done by the apostles.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
And all that believed were together, and had all things in common;
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
and they sold their possessions and goods, and distributed them to all, as each had need.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
And with one consent, they continued daily in the temple; and, breaking bread from house to house, they partook of their food with gladness and simplicity of heart,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
praising God, and being in favor with all the people. And the Lord added the saved daily to the Church.

< Apostlenes-gjerninge 2 >