Daniel 2
1 I sitt annet regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans sinn urolig, og det var forbi med hans søvn.
And in the second year of the reign of Nebuchadnezzar, Nebuchadnezzar dreamed dreams, on account of which his spirit was troubled, and his sleep went from him.
2 Og kongen lot kalle tegnsutleggerne og åndemanerne og trollmennene og kaldeerne, forat de skulde fortelle kongen hans drømmer; og de kom og trådte frem for kongen.
Then the king commanded to call the scribes, and the magicians, and the sorcerers, and the Chaldaeans, that they might show the king his dreams; and they came and stood before the king.
3 Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og mitt sinn er blitt urolig; jeg stunder efter å få drømmen å vite.
And the king said to them, I have dreamed a dream, and my spirit is troubled to know the dream.
4 Da talte kaldeerne til kongen på araméisk: Kongen leve evindelig! Si dine tjenere drømmen! Så skal vi kunngjøre dig dens uttydning.
And the Chaldaeans said to the king in Aramaean, O king, live forever! Tell thy servants the dream, and we will show the interpretation.
5 Kongen svarte kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis I ikke kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I bli hugget i stykker, og eders huser gjort til en møkkdynge.
The king answered and said to the Chaldaeans: The word has gone from me. If ye will not make known to me the dream and the interpretation thereof, ye shall be cut in pieces, and your houses shall be made a dunghill.
6 Men dersom I kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I få rike gaver og stor ære av mig. Derfor, si mig drømmen og dens uttydning!
But if ye show the dream and the interpretation thereof, ye shall receive from me gifts, and rewards, and great honor. Therefore show me the dream, and its interpretation!
7 Da svarte de annen gang: Vil ikke kongen si sine tjenere drømmen! Så skal vi si hvad den betyr.
They answered again and said, Let the king tell his servants the dream, and we will show the interpretation of it.
8 Kongen svarte: Jeg vet for visst at I bare vil vinne tid, fordi I ser at det ord jeg sa, står fast.
The king answered and said, I know of a certain, that ye seek to gain time, because ye see that the word hath gone forth from me.
9 Såfremt I ikke sier mig drømmen, da er dommen over eder uforanderlig. Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig, derfor, si mig drømmen, så jeg kan vite at I også kan kunngjøre mig dens uttydning!
For if ye do not make known to me the dream, this alone is your purpose, and ye have prepared lying and deceitful words to speak before me till the time be changed. Tell me therefore the dream, and I shall know that ye can show me the interpretation thereof.
10 Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongen det han vil vite; for ingen konge, hvor stor og mektig han var, har nogensinne krevd noget sådant av nogen tegnsutlegger eller åndemaner eller kaldeer.
The Chaldaeans answered before the king, and said: There is not a man upon the earth who can show what the king requireth; on which account no king, however great and powerful, hath asked such things of any scribe, or magician, or Chaldaean.
11 For det som kongen krever, er altfor vanskelig, og det er ingen annen som kan kunngjøre kongen hvad han vil vite, enn gudene, som ikke har sin bolig blandt menneskene.
It is a hard thing which the king requireth, and there is none other that can show it before the king, except the gods, whose dwelling is not with men.
12 Over dette blev kongen harm og meget vred, og han bød at alle Babels vismenn skulde drepes.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
13 Da denne befaling var utstedt, og de skulde til å drepe vismennene, lette de også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem.
And the decree went forth that the wise men should be slain; and they sought Daniel and his fellows, to slay them.
14 Da sa Daniel et klokt og forstandig ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som hadde draget ut for å drepe Babels vismenn.
Then Daniel answered with understanding and wisdom to Arioch, the captain of the king's guard, who was gone forth to slay the wise men of Babylon.
15 Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen utstedt denne strenge befaling? Da fortalte Arjok Daniel hvorledes det hadde sig.
He answered and said to Arioch, the king's captain, Why is the decree so hasty from the king? Then Arioch made the thing known to Daniel.
16 Så gikk Daniel inn og bad kongen at han vilde gi ham en frist, så han kunde kunngjøre kongen uttydningen.
Then Daniel went in, and desired of the king that he would give him time, and that he would show the king the interpretation.
17 Derefter gikk Daniel hjem og fortalte Hananja, Misael og Asarja, sine medbrødre, det som hadde hendt,
Then Daniel went to his house, and made the thing known to Hananiah, Mishael, and Azariah, his companions;
18 forat de skulde bede himmelens Gud at han i sin barmhjertighet vilde åpenbare denne hemmelighet, så at ikke Daniel og hans medbrødre skulde bli drept sammen med Babels andre vismenn.
that they would desire mercies of the God of heaven, concerning this secret; that Daniel and his fellows should not perish, with the rest of the wise men of Babylon.
19 Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud.
Then was the secret revealed to Daniel in a night vision. Then Daniel blessed the God of heaven.
20 Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til,
Daniel spake and said: Blessed be the name of God for ever and ever! for wisdom and might are his.
21 og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand;
And he changeth times and seasons; he removeth kings, and setteth up kings; he giveth wisdom to the wise, and knowledge to them that have understanding.
22 han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hvad som er i mørket, og hos ham bor lyset.
He revealeth deep and secret things; he knoweth what is in darkness, and light dwelleth with him.
23 Dig, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt mig visdom og styrke og nu har kunngjort mig hvad vi bad dig om; for det som kongen vilde vite har du kunngjort oss.
I thank thee and praise thee, O thou God of my fathers, who hast given me wisdom and might, and hast made known to me now what we desired of thee; for thou hast now made known to us the king's matter.
24 Så gikk da Daniel inn til Arjok, som kongen hadde gitt pålegg om å drepe Babels vismenn; han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før mig inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre kongen uttydningen.
Therefore Daniel went in to Arioch, whom the king had appointed to destroy the wise men of Babylon; he went and said thus to him: Destroy not the wise men of Babylon; bring me in before the king, and I will show to the king the interpretation.
25 Da førte Arjok Daniel i hast inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en av de bortførte fra Juda, han vil kunngjøre kongen uttydningen.
Then Arioch brought in Daniel before the king in haste, and said thus to him: I have found a man of the captives of Judah that will make known to the king the interpretation.
26 Kongen svarte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre mig den drøm jeg har hatt, og dens uttydning?
The king answered and said to Daniel, whose name was Belteshazzar, Art thou able to make known to me the dream which I have seen, and the interpretation thereof?
27 Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen;
Daniel answered in the presence of the king, and said, The secret which the king hath demanded, the wise men, the scribes, the magicians, the astrologers cannot show to the king;
28 men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hvad som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie:
but there is a God in heaven that revealeth secrets, and maketh known to King Nebuchadnezzar what shall be in the days to come. Thy dream and the visions of thy head upon thy bed were these.
29 Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos dig tanker om hvad som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde dig hvad som skal skje.
Thy thoughts, O king, came into thy mind, what should come to pass hereafter; and he that revealeth secrets maketh known to thee what shall come to pass.
30 Og for mig er denne hemmelighet blitt åpenbaret, ikke fordi jeg eier nogen visdom fremfor alle andre som lever, men forat uttydningen skulde kunngjøres kongen, og du skulde få ditt hjertes tanker å vite.
But as for me, this secret is not revealed to me through any wisdom which I have more than all the living, but to the end that the interpretation might be made known to the king, and that thou mightest know the thoughts of thy heart.
31 Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran dig, og det var forferdelig å skue.
Thou, O king, sawest, and behold, a great image. This image, which was high and of surpassing brightness, stood before thee; and its form was terrible.
32 Billedets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber,
The head of this image was of fine gold; his breast and his arms of silver; his belly and his thighs of brass;
33 benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler.
his legs of iron; his feet, part of iron and part of clay.
34 Mens du så på billedet, blev en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.
Thou sawest till a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet, that were of iron and clay, and broke them to pieces.
35 Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det blev som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor efter det. Men stenen som rammet billedet, blev til et stort fjell, som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold broken to pieces together, and became like chaff from the summer threshing-floors, and the wind carried them away, so that no place was found for them; and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
36 Det var drømmen; og nu skal vi si kongen uttydningen.
This is the dream, and now we will tell the interpretation of it before the king.
37 Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren -
Thou, O king, art a king of kings; for the God of heaven hath given thee a kingdom, power and strength and glory.
38 overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull.
And wheresoever the children of men dwell, the beasts of the field and the birds of heaven hath he given into thy hand, and hath made thee ruler over them all. Thou art the head of gold.
39 Men efter dig skal det opkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennu et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden,
And after thee shall arise another kingdom, inferior to thee; and another third kingdom of brass, which shall bear rule over all the earth.
40 og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.
And a fourth kingdom shall be strong as iron; forasmuch as iron breaketh in pieces and subdueth all things; even as iron, that breaketh all these, shall it break in pieces and bruise.
41 Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.
And whereas thou sawest the feet and toes part of potter's clay and part of iron, it shall be a divided kingdom; but there shall be in it of the strength of the iron, forasmuch as thou sawest the iron mixed with miry clay.
42 Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,
And as the toes of the feet were part of iron and part of clay, so the kingdom shall be partly strong and partly broken.
43 og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret.
And whereas thou sawest iron mixed with miry clay, they shall mingle themselves by marriage, but they shall not cleave to each other, even as iron is not mixed with clay.
44 Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;
But in the days of these kings shall the God of heaven set up a kingdom which shall never be destroyed; and the kingdom shall be left to no other people but it shall break in pieces and consume all these kingdoms, and it shall stand forever;
45 for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.
even as thou sawest that the stone was cut out of the mountain without hands, and that it broke in pieces the iron, the brass, the clay, the silver, and the gold. The great God hath made known to the king what shall come to pass hereafter; and the dream is certain, and the interpretation thereof sure.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.
Then King Nebuchadnezzar fell upon his face and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors to him.
47 Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.
The king answered Daniel and said, Of a truth, your God is the God of gods, and the Lord of kings, and the revealer of secrets, since thou couldst reveal this secret.
48 Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.
Then the king made Daniel a great man, and gave him many great gifts, and made him ruler over the whole province of Babylon, and chief of the governors over all the wise men of Babylon.
49 Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego over the affairs of the province of Babylon; but Daniel was in the gate of the king.
