Predikerens 1
1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
THE WORDS OF the Koheleth, the son of David, king in Jerusalem.
2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
Vanity of vanities, saith Koheleth; vanity of vanities, all is vanity.
3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
What profit hath man of all his labour wherein he laboureth under the sun?
4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
One generation passeth away, and another generation cometh; and the earth abideth for ever.
5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
The sun also ariseth, and the sun goeth down, and hasteth to his place where he ariseth.
6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
The wind goeth toward the south, and turneth about unto the north; it turneth about continually in its circuit, and the wind returneth again to its circuits.
7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
All the rivers run into the sea, yet the sea is not full; unto the place whither the rivers go, thither they go again.
8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
All things toil to weariness; man cannot utter it, the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
That which hath been is that which shall be, and that which hath been done is that which shall be done; and there is nothing new under the sun.
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
Is there a thing whereof it is said: 'See, this is new'? — it hath been already, in the ages which were before us.
11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
There is no remembrance of them of former times; neither shall there be any remembrance of them of latter times that are to come, among those that shall come after.
12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
I Koheleth have been king over Israel in Jerusalem.
13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
And I applied my heart to seek and to search out by wisdom concerning all things that are done under heaven; it is a sore task that God hath given to the sons of men to be exercised therewith.
14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
I have seen all the works that are done under the sun; and, behold, all is vanity and a striving after wind.
15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
That which is crooked cannot be made straight; and that which is wanting cannot be numbered.
16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
I spoke with my own heart, saying: 'Lo, I have gotten great wisdom, more also than all that were before me over Jerusalem'; yea, my heart hath had great experience of wisdom and knowledge.
17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly — I perceived that this also was a striving after wind.
18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
For in much wisdom is much vexation; and he that increaseth knowledge increaseth sorrow.
