Esekiel 20
1 I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig.
And it happened that, in the seventh year, in the fifth month, on the tenth of the month, men from the elders of Israel arrived, so that they might inquire of the Lord, and they sat before me.
2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
And the word of the Lord came to me, saying:
3 Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud.
“Son of man, speak to the elders of Israel, and you shall say to them: Thus says the Lord God: Have you arrived in order to inquire of me? As I live, I will not answer you, says the Lord God.
4 Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter
If you judge them, if you judge, O son of man, reveal to them the abominations of their fathers.
5 og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd til ed for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til ed for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud -
And you shall say to them: Thus says the Lord God: In the day when I chose Israel, and I lifted up my hand on behalf of the stock of the house of Jacob, and I appeared to them in the land of Egypt, and I lifted up my hand on their behalf, saying, ‘I am the Lord your God,’
6 på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land.
in that day, I lifted up my hand for their sake, so that I would lead them away from the land of Egypt, into a land which I had provided for them, flowing with milk and honey, which was singular among all lands.
7 Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud.
And I said to them: ‘Let each one cast away the offenses of his eyes, and do not choose to defile yourselves with the idols of Egypt. I am the Lord your God.’
8 Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land.
But they provoked me, and they were not willing to listen to me. Each one of them did not cast away the abominations of his eyes, nor did they leave behind the idols of Egypt. And so, I said that I would pour out my indignation upon them, and fulfill my wrath against them, in the midst of the land of Egypt.
9 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land.
But I acted for the sake of my name, so that it would not be violated in the sight of the Gentiles, in the midst of whom they were, and among whom I appeared to them, so that I might lead them away from the land of Egypt.
10 Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen.
Therefore, I cast them out of the land of Egypt, and I led them away into the desert.
11 Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem.
And I gave them my precepts, and I revealed to them my judgments, which, if a man does them, he shall live by them.
12 Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem.
Moreover, I also gave to them my Sabbaths, so that these would be a sign between me and them, and so that they would know that I am the Lord, who sanctifies them.
13 Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
But the house of Israel provoked me in the desert. They did not walk in my precepts, and they cast aside my judgments, which, if a man does them, he shall live by them. And they grievously violated my Sabbaths. Therefore, I said that I would pour out my fury upon them in the desert, and that I would consume them.
14 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.
But I acted for the sake of my name, lest it be violated before the Gentiles, from whom I cast them out, in their sight.
15 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land,
And so I lifted up my hand over them in the desert, so as not to lead them into the land that I had given to them, flowing with milk and honey, the foremost of all lands.
16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder.
For they cast aside my judgments, and they did not walk in my precepts, and they violated my Sabbaths. For their heart went after idols.
17 Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen.
Yet my eye was lenient concerning them, so that I did not utterly destroy them, nor did I consume them in the desert.
18 Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder!
Then I said to their sons in the wilderness: ‘Do not choose to advance by the precepts of your fathers, nor should you observe their judgments. And do not be defiled by their idols.
19 Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem!
I am the Lord your God. Walk in my precepts, and observe my judgments, and accomplish them.
20 Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.
And sanctify my Sabbaths, so that these may be a sign between me and you, and so that you may know that I am the Lord your God.’
21 Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.
But their sons provoked me. They did not walk in my precepts. And they did not observe my judgments, so as to do them; for if a man does them, he shall live by them. And they violated my Sabbaths. And so, I threatened that I would pour out my fury upon them, and that I would fulfill my wrath among them in the desert.
22 Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.
But I turned aside my hand, and I acted for the sake of my name, so that it would not be violated before the Gentiles, from whom I cast them out, before their eyes.
23 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene,
Again, I lifted up my hand against them, in the wilderness, so that I would disperse them among the nations, and scatter them among the lands.
24 fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder.
For they had not accomplished my judgments, and they had rejected my precepts, and they had violated my Sabbaths. And their eyes had been after the idols of their fathers.
25 Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved.
Therefore, I also gave them precepts that were not good, and judgments by which they shall not live.
26 Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren.
And I defiled them by their own gifts, when they offered everything that opened the womb, because of their offenses. And they shall know that I am the Lord.
27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig;
For this reason, son of man, speak to the house of Israel, and you shall say to them: Thus says the Lord God. Yet also in this did your fathers blaspheme me, after they had spurned and despised me,
28 jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer.
though I had led them into the land, about which I lifted up my hand, so that I might give it to them: They saw every lofty hill and every leafy tree, and there they immolated their victims, and there they presented the provocation of their oblations, and there they stationed their sweet fragrances, and poured out their libations.
29 Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? - Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag.
And I said to them, ‘What is exalted about the place to which you go?’ And yet its name is called ‘Exalted,’ even to this day.
30 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter;
Because of this, say to the house of Israel: Thus says the Lord God: Certainly, you are defiled by the way of your fathers, and you have fornicated after their stumbling blocks.
31 når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder - og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder.
And you are being defiled by all of your idols, even to this day, by the oblation of your gifts, when you lead your sons through the fire. And should I respond to you, O house of Israel? As I live, says the Lord God, I will not answer you.
32 Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten.
And the plan of your mind will not occur, saying: ‘We will be like the Gentiles, and like the families of the earth, so that we worship what is wood and stone.’
33 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.
As I live, says the Lord God, I will reign over you with a strong hand, and with an outstretched arm, and with fury poured forth.
34 Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.
And I will lead you away from the peoples. And I will gather you from the lands into which you were dispersed. I will reign over you with a powerful hand, and with an outstretched arm, and with fury poured out.
35 Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn;
And I will lead you into the desert of the peoples, and there I will enter into judgment with you, face to face.
36 likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud.
Just as I contended in judgment against your fathers in the desert of the land of Egypt, so also will I enter into judgment with you, says the Lord God.
37 Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd,
And I will subject you to my scepter, and I will lead you into the bonds of the covenant.
38 og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren.
And I will select, from among you, the transgressors and the impious. And I will lead them away from the land of their sojourn, but they shall not enter into the land of Israel. And you shall know that I am the Lord.
39 Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder.
And as for you, house of Israel: thus says the Lord God: Walk, each one of you, after your idols and serve them. But if in this also you will not listen to me, and you continue to defile my holy name with your gifts and with your idols,
40 For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger.
on my holy mountain, on the exalted mountain of Israel, says the Lord God, there all the house of Israel shall serve me; all of them, I say, in the land in which they shall please me, and there I will require your first-fruits, and the foremost of your tithes, with all your sanctifications.
41 For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine.
I will receive from you a fragrance of sweetness, when I will have led you away from the peoples, and gathered you from the lands into which you were dispersed. And I will be sanctified in you before the eyes of the nations.
42 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre.
And you shall know that I am the Lord, when I will have led you into the land of Israel, into the land about which I lifted up my hand, so that I would give it to your fathers.
43 Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort.
And there you shall remember your ways and all your wickedness, by which you have been defiled. And you will be displeased with yourselves in your own sight, over all your evil deeds which you did.
44 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud.
And you shall know that I am the Lord, when I will have acted well toward you for the sake of my name, and not according to your evil ways, nor according to your very great wickedness, O house of Israel, says the Lord God.”
45 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
And the word of the Lord came to me, saying:
46 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd!
“Son of man, set your face against the way of the south, and pour in drops toward Africa, and prophesy against the forest of the field of the meridian.
47 Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den.
And you shall say to the meridian forest: Listen to the word of the Lord. Thus says the Lord God: Behold, I will kindle a fire in you, and I will burn up within you every green tree and every dry tree. The flame of the kindling will not be extinguished. And every face will be burned up within it, from the south, even to the north.
48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes.
And all flesh will see that I, the Lord, have kindled it, and that it will not be extinguished.”
49 Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!
And I said: “Alas, alas, alas, O Lord God! They are saying about me: ‘Does this man not speak except through parables?’”
