Esekiel 22

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Kalpasanna, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

2 Og du menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodstaden? Forehold den alle dens vederstyggeligheter!

“Ita, sika nga anak ti tao, mangikeddengkanto kadi? Kedngamto kadi ti siudad ti dara? Ipakaammon kenkuana dagiti amin a makarimon nga inar-aramidna.

3 Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, forat din tid skal komme, du som har gjort dig motbydelige avguder og således er blitt uren!

Masapul nga ibagam, ‘Kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Daytoy a siudad ket nangpasayasay iti dara iti tengngana isu a dimtengen ti tiempona; maysa a siudad a nangaramid kadagiti didiosen tapno tulawanna ti bagina!

4 Ved det blod som du har utøst, er du blitt skyldig, og ved de motbydelige avguder som du har gjort, er du blitt uren, og du har fått dine dager til å nærme sig og har nådd dine år; derfor gjør jeg dig til hån for folkene og til spott for alle landene.

Nakabasolka gapu iti dara a pinasayasaymo, ken nagbalinka a narugit babaen kadagiti didiosen nga inaramidmo! Ta pinaasidegmon dagiti aldawmo ket dimtengen dagiti maudi a tawenmo. Isu a pagbalinenkanto a pagkakatawaan dagiti dadduma a nasion ken malalais iti imatang ti tunggal daga.

5 De land som er nær, og de som er langt borte fra dig, skal spotte dig, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring!

Agpadanto a laisendaka dagiti adda iti asidegmo ken dagiti adda iti adayom, sika a natulawan a siudad, nga agdindinamag iti sadinnoman gapu ta napnoan iti riribuk!’

6 Se, Israels fyrster i dig brukte alle sin arm til å utøse blod.

Kitaem, immay kenka dagiti mangiturturay iti Israel, tunggal maysa babaen iti bukodna a bileg tapno agpasayasay iti dara!

7 Far og mor blev ringeaktet hos dig; mot den fremmede blev det brukt vold hos dig; den farløse og enken blev undertrykt hos dig.

Saanda a rinaem dagiti amma ken inna nga adda kenka, ken indadanesda dagiti ganggannaet nga adda kenka. Ginundawayanda dagiti ulila ken dagiti balo nga adda kenka.

8 Mine helligdommer foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.

Inuyawmo dagiti nasantoan a banbanag a kukuak ken saanmo a nginilin ti Aldaw a Panaginana!

9 Baktalere stod frem hos dig for å utøse blod, og på dine fjell blev der ett avgudsoffer; skjenselsgjerninger skjedde hos dig.

Immay kenka dagiti lallaki a managpardaya tapno agpasayasay iti dara, ket nanganda iti ayan dagiti banbantay. Nangaramidda kadagiti kinadangkes iti katengngaam!

10 Farens blusel blottedes hos dig; en kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, krenkedes hos dig.

Makitkita kenka ti kinalamo-lamo ti maysa nga ama. Ginundawayanda ti natulawan a babai nga adda kenka kabayatan iti panagbinulanna.

11 En bar sig vederstyggelig at mot sin næstes hustru, og en annen vanæret sin sønnekone i skammelig utukt, atter en annen krenket sin søster, sin fars datter, hos dig.

Lallaki a makikamkamalala kadagiti assawa ti kaarrubana, ken lallaki a mangtulaw kadagiti bukodda a manugang a babbai; lallaki a manggunggundaway kadagiti bukodda a kabsat a babbai, babbai a putot a mismo dagiti bukodda nga ama—amin dagitoy ket adda kenka.

12 Gaver tok de hos dig for å utøse blod; rente og overmål tok du, og mot din næste gjorde du urett og vold, og mig glemte du, sier Herren, Israels Gud.

Nangpasuksok dagitoy a lallaki kadayo tapno agpasayasay iti dara. Pinaanakam iti dakkel ti pautangmo, dinadaelmo dagiti kaarrubam babaen iti panangidadanesmo kadakuada, ken linipatnak—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh.

13 Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet dig, og over det blod du har utøst i din midte.

Isu a kitaem! Babaen iti imak, tippayek dagiti nagun-odmo babaen iti panagul-ulbodmo, ken ti panangpasayasay iti dara nga adda iti tengngam.

14 Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager da jeg vil ha med dig å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

Nakiredto pay kadi ti pusom, napigsanto pay kadi dagiti imam kadagiti aldaw inton Siak a mismo ti mangdusanto kenka? Siak a ni Yahweh, ipakpakaammok daytoy, ket aramidekto daytoy.

15 Jeg vil sprede dig iblandt folkene og strø dig omkring i landene, og jeg vil ta bort fra dig all din urenhet.

Isu nga iwarawarakanto kadagiti nasion ken iwaraskanto iti entero a daga. Iti kastoy a wagas ti panangdaluskonto iti kinarugitmo.

16 Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øine, og du skal kjenne at jeg er Herren.

Isu nga agbalinkanto a narugit iti imatang dagiti nasion. Ket maammoamto a Siak ni Yahweh!”

17 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Adda pay sao ni Yahweh nga immay kaniak a kunana,

18 Menneskesønn! Israels hus er blitt mig til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt.

“Anak ti tao, ti balay ti Israel ket nagbalinen a kasla rugit iti imatangko. Aminda ket kasla da la natda a bronse, lata, landok ken buli iti tengngam. Agbalindanto a kasla rugit ti pirak iti urnom.

19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem.

Isu a kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh, ‘Gapu ta aminkayo ket nagbalinen a kasla rugit, ngarud dumngegkayo! Ummongenkayonto iti tengnga ti Jerusalem.

20 Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder.

Runawenkayonto a kasla naurnong a pirak, bronse, landok, buli ken lata iti tengnga ti urno a rumbeng a puyotan iti apuy. Isu nga ummungenkayonto gapu iti nakaro a pungtot ken ungetko. Ikabilkayonto sadiay ket puyotak ti apuy daytoy tapno marunawkayo; isu nga ummungenkayonto gapu iti unget ken iti pungtotko, ket ikabilkayonto sadiay ket ibukbokkayo.

21 Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den;

Isu nga ummongenkayonto ket ipuyotko kadakayo ti apuy ti pungtotko tapno marunawkayo iti tengngana.

22 som sølv smeltes i en ovn, således skal I smeltes i den, og I skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over eder.

Kas iti pannakarunaw ti pirak iti tengnga ti maysa nga urno, marunawkanto met iti tengngana, ket maammoamto a Siak a ni Yahweh, ket indissuorko ti nakaro a pungtotko kenka!”’

23 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

24 Menneskesønn! Si til det: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag.

“Anak ti tao, ibagam kenkuana, “Sika ket daga a saan a nadalusan. Awanto ti tudo iti aldaw ti nakaro a pungtot!

25 De profeter det har i sin midte, er en flokk av sammensvorne; de er lik en brølende løve, som raner og røver; de fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter; de gjør mange til enker der.

Nalimed a nagtutulag dagiti profetana iti tengngana, a kaslada agngerngernger a leon a mangrangrangkay iti biktimana; patpatayenda dagiti tattao ken alaenda dagiti agkakapateg a kinabaknangda! Adu ti pinagbalinda a balo iti tengngana!

26 Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem.

Linabsing dagiti papadina ti lintegko, ken tinulawanda dagiti nasantoan a banbanag a kukuak. Saanda a mailasin ti nagdumaan dagiti nasantoan a banbanag kadagiti makarimon a banbanag, ken saanda nga isuro ti nagdumaan ti saan a nadalus ken ti nadalus. Saanda a ngilinen ti Aldaw iti Panaginana isu a natulawanak iti nagtengngaanda!

27 De fyrster det har i sin midte, er lik ulver, som raner og røver; de utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.

Dagiti prinsipena ket kaslada lobo a mangrangrangkay kadagiti biktimada. Agpasayasayda iti dara ken agdaddadaelda iti biag, tapno agpabaknangda babaen iti panagulbodda.

28 Dets profeter stryker over med kalk for dem; de skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren, Israels Gud - enda Herren ikke har talt.

Ket arigna a pininturan ida dagiti profetana iti puraw; inuulbod dagiti makitada a sirmata ken agipadtoda iti inuulbod kadakuada. Ibagada “Kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh” idinto ta saan a sinao ni Yahweh!

29 Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver, og den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett.

Nangidadanes dagiti tattao iti daga babaen iti panagkikil ken nagsamsamda babaen iti panagtakaw, ken ginundawayanda dagiti nakurapay ken agkasapulan, ken indadanesda nga awanan iti hustisia dagiti ganggannaet.

30 Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.

Isu a nangbirukak iti maysa a tao manipud kadakuada a mabalin a mangbangon iti pader ken mangipatakder iti nadadael a paset ti pader iti sangoanak a mangisakit iti daga tapno saanko a dadaelen daytoy, ngem awan nabirukak nga uray maysa.

31 Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.

Isu nga idissuorko kadakuada ti nakaro a pungtotko! Gibusak ida babaen iti apuy ti pungtotko ket isublik kadagiti mismo nga uloda dagiti dakes a wagasda—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh.”’