< Esekiel 29 >

1 I det tiende år, i den tiende måned, på den tolvte dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Iti maika-sangapulo a tawen, iti maika-sangapulo a bulan iti maika-sangapulo ket dua nga aldaw ti bulan, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,
2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Farao, Egyptens konge, og spå mot ham og mot hele Egypten!
“Anak ti tao, sumangoka kenni Faraon nga ari ti Egipto; agipadtoka maibusor kenkuana ken maibusor iti entero nga Egipto!
3 Tal og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Farao, Egyptens konge, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine strømmer, som sier: Mig tilhører min strøm, jeg har selv gjort den.
Iwaragawagmo ket ibagam, 'Kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Dumngegka! Bumusorak kenka, Faraon nga ari ti Egipto! Sika a dakkel a parsua iti baybay nga adda iti tengnga ti karayan, a mangibagbaga kaniak, “Pinagbalinko a kukuak ti karayan!”
4 Jeg vil legge kroker i dine kjever og la fiskene i dine strømmer henge fast i dine skjell, og jeg vil dra dig op av dine strømmer, både dig og alle fiskene i dine strømmer, som henger fast i dine skjell.
Ta mangikabilakto iti sima iti pangalmo ket kumpetto kadagiti siksikmo ti lames ti Karayanmo a Nilo; ingatokanto manipud iti tengnga ti karayanmo a kaduam dagiti amin a lames iti karayan a kimpet kadagiti siksikmo.
5 Og jeg vil kaste dig ut i ørkenen, både dig og alle fiskene i dine strømmer; på marken skal du falle; du skal ikke samles og ikke sankes; jeg gir dig til føde for jordens dyr og himmelens fugler.
Ibellengkanto iti let-ang, sika ken dagiti amin a lames manipud iti karayanmo. Agdissokanto iti daga; saankanto a maurnong wenno maingato. Itedkanto a kas taraon kadagiti agbibiag a parsua iti daga ken kadagiti billit kadagiti langit!
6 Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus;
Ket maammoanto dagiti amin nga agnanaed iti Egipto a siak ni Yahweh, gapu ta maysada nga ungkay ti runo iti balay ti Israel!
7 når de tar dig ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle.
Idi iniggamandaka, natukkolka ket tinudokmo dagiti abagada; idi nagsadagda kenka, dinangram dagiti luppoda ken pinagpigergermo dagiti patongda.
8 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig.
Ngarud, kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Dumngegka! Mangyegak iti kampilan a maibusor kenka; isinak ti tunggal tao ken ayup manipud kenka.
9 Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den.
Isu a ti daga ti Egipto ket agbalinto a langalang ken nadadael; ket maammoandanto a siak ni Yahweh, gapu ta imbaga ti nakaam-amak nga ayup nga adda iti baybay, “Kukuak ti karayan, ta inaramidko daytoy!”
10 Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene og like til Etiopias grense.
Ngarud adtoy! Maibusorak kenka ken iti karayanmo, pagbalinek ngarud ti daga ti Egipto a langalang ken awan serserbina, ket agbalinkanto a langalang a daga manipud Migdol agingga iti Siene ken kadagiti beddeng ti Cus.
11 Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år.
Awanto ti tao a lumabas iti daytoy! Awanto ti ayup a lumabas iti daytoy! Ken awanto ti agnaed iti daytoy iti las-ud ti uppat a pulo a tawen!
12 Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene.
Ta pagbalinekto ti daga ti Egipto a langalang iti nagtetengngaan dagiti daga nga awan ti agnanaed, ken dagiti siudad daytoy iti nagtetengngaan dagiti nadadael a siudad ket agbalinto a langalang iti las-ud ti uppat a pulo a tawen; ket iwarawarakto ti Egipto kadagiti nasion, ket iwaraskonto ida kadagiti daga.
13 For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt.
Ta kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Iti ileleppas ti uppat a pulo a tawen ummongekto ti Egipto manipud kadagiti nadumaduma a puli dagiti tattao a nakaiwarawaraanda.
14 Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike.
Isublikto dagiti sanikua ti Egipto ken isublik ida iti rehion ti Patros, iti daga a nakaiyanakanda. Ken agbalindanto a nababa a pagarian sadiay.
15 Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.
Isunto ti kababaan kadagiti pagarian, ken saanton a pulos a maingato kadagiti nasion. Pukawek ida tapno saandan nga agturay kadagiti nasion.
16 Og for Israels hus skal det ikke mere være en tilflukt, som minner mig om deres misgjerning, når de vender sig til dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
Saanton a pagtalkan ti balay ti Israel dagiti Egipcio. Ngem ketdi, agbalindanto a palagip iti basol nga inaramid ti Israel idi napanda iti Egipto tapno agpatulong. Ket maammoandanto a siak ti Apo a ni Yahweh!”'
17 I det syv og tyvende år, i den første måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Ket napasamak nga iti maika-27 a tawen iti umuna nga aldaw iti umuna a bulan, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,
18 Menneskesønn! Nebukadnesar, Babels konge, har latt sin hær utføre et svært arbeid mot Tyrus; hvert hode er skallet og hver skulder slitt. Men lønn har han og hans hær ikke fått av Tyrus for det arbeid han har utført imot det.
“Anak ti tao, impuesto ni Nebucadnesar nga ari ti Babilonia ti armadana tapno agtrabahoda iti narigat a maibusor iti Tiro. Nakuskusan ti tunggal ulo ken nagasgasan ti tunggal abaga, ngem awan a pulos ti tangdanna ken ti armadana manipud iti Tiro, para iti panagtrabahona iti narigat a maibusor iti Tiro.
19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg gir Egyptens land til Nebukadnesar, Babels konge, og han skal føre bort dets rikdom og rane og røve alt hvad der er å rane og røve, og det skal hans hær ha til lønn.
Ngarud kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh, 'Adtoy! Itedko ti daga ti Egipto kenni Nebucadnesar nga ari ti Babilonia, ket ipanawnanto ti kinabaknang daytoy, samsamenna dagiti sanikua daytoy, ken alaenna amin a masarakanna sadiay; daytanto ti tangdan ti armadana!
20 Som lønn for det arbeid han har utført, gir jeg ham Egyptens land; for de har arbeidet for mig, sier Herren, Israels Gud.
Intedko kenkuana ti daga ti Egipto a kas tangdanda iti panagtrabahoda para kaniak—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh.
21 Den samme dag vil jeg la et horn vokse op for Israels hus, og dig vil jeg gi en oplatt munn midt iblandt dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Iti dayta nga aldaw, mangaramidak iti sara nga agtubo para iti balay ti Israel, ket pagsaoenka kadagiti nagtetengngaanda, tapno maammoanda a siak ni Yahweh!”'

< Esekiel 29 >