Esaias 13
1 Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.
Maysa a pakaammo maipapan iti Babilonia, a naawat ni Isaias a lalaki a putot ni Amos:
2 Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!
Iti tapaw ti awan mulmulana a bantay ket mangikabilkayo iti bandera a pagilasinan, pukkawanyo ida, ipayapayyo ti imayo kadakuada tapno mapanda kadagiti ruangan dagiti natatakneng.
3 Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.
Binilinko dagiti katalekko, wen, inayabak dagiti maingel a tattaok a mangipalak-am iti pungtotko, kasta met dagiti tattaok a mangipanpannakkel kadagiti inaramidko.
4 Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
Adda arimbangaw iti adu a tattao iti kabanbantayan, arimbangaw ti adu unay a tattao! Ti ariwawa dagiti pagarian a kasla adu a nasion a naguummong! Um-ummungen ni Yahweh, a Mannakabalin-amin ti armada para iti gubat.
5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
Naggapuda iti adayo a pagilian, manipud iti nakaad-adayo a kasulsulinekan a pungto ti daga. Ni Yahweh ken dagiti aramatenna iti panangukom, a mangdadael iti entero a daga.
6 Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Agdung-awkayo, ta asidegen ti aldaw ni Yahweh; dumteng a nabuyugan iti pannakadadael manipud iti Mannakabalin-amin.
7 Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.
Ngarud, malpayto amin nga ima ken kumapoy ti tunggal puso;
8 Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.
Agbutengdanto iti kasta unay; agsagabadanto iti ut-ot ken ladingit, a kas iti babai nga agpaspasikal. Agkikinnitadanto gapu iti siddaaw; lumabbaganto dagiti rupada gapu iti bain.
9 Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;
Kitaenyo, dumteng ti aldaw ni Yahweh ket awan asi iti panangdusana ken nalaus ti ungetna, ket pagbalinenna a langalang ti daga ken dadaelenna dagiti managbasol manipud iti daytoy.
10 for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.
Dagiti bituen ti langit ket saanto nga agraniag. Agsipngetto ti init uray iti parbangon, ken saanto nga agraniag ti bulan.
11 Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
Dusaekto ti lubong gapu iti kinadakesna ken dagiti nadangkes gapu iti kinadakesda. Gibusakto ti kinapalangguad dagiti natangsit ken ipababakto ti kinapalangguad dagiti naulpit.
12 Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
Pabassitek ti bilang dagiti lallaki ngem iti bilang iti puro a balitok ken pagbalinek a narigrigat a biruken ti tao ngem iti puro a balitok ti Ophir.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
Ngarud, pagkintayegekto ti langit, ket maiyalisto ti daga iti nakasaadanna, babaen iti pungtot ni Yahweh a Mannakabalin-amin, ken iti aldaw ti nakabutbuteng a pungtotna.
14 Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.
Kas iti naanupan nga ugsa wenno kas iti maysa a karnero nga awan ti pastorna, tunggal tao ket agsublinto kadagiti kaillianna ken iti bukodna a daga.
15 Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.
Siasinoman a masarakan ket mapapatayto, ken siasinoman a matiliw ket matayto babaen iti kampilan.
16 Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.
Iti imatangda, maibaut-baotto dagiti maladagada agingga nga agsisina dagiti bagida. Matagikuanto dagiti balbalayda ken maagaw ken maramesto dagiti assawada.
17 Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,
Kitaenyo, dandanikon sugsogan dagiti taga-Media a mangraut kadakuada, a saanto a mangikankano iti pirak, wenno saan a maay-ayo iti balitok.
18 og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.
Duyukento dagiti panada dagiti agtutubo a lallaki. Awanto iti asida kadagiti maladaga ken saandanto a bay-an nga agbiag dagiti ubbing.
19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
Kasta met ti Babilonia, ti kangrunaan a madaydayaw kadagiti pagarian, ti nadaeg a pagpanpannakkel dagiti Caldeo, ket parmekento ti Dios a kas iti Sodoma ken Gomora.
20 Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.
Saanton a mapagtaengan wenno mapagnaedan pay dagiti henerasion. Saanto nga ipatakder ti Arab iti toldana sadiay, ken saanto a paginnanaen dagiti agpaspastor dagiti arbanda sadiay.
21 Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.
Ngem agiddanto sadiay dagiti atap nga ayup iti let-ang. Mapunnonto dagiti balbalayda kadagiti kullaaw; ken aglagtu-lagtonto dagiti abestrus ken atap a kalding sadiay.
22 Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.
Agtaguobto dagiti hyena kadagiti pagsammakedanda, ken agtaulto dagiti atap nga aso kadagiti napipintas a palasio. Asidegen ti tiempona, ken saanen a maitantan dagiti aldawna.
