Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
For behold the sovereign the Lord of hosts shall take away from Jerusalem, and from Juda the valiant and the strong, the whole strength of bread, and the whole strength of water.
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
The strong man, and the man of war, the judge, and the prophet, and the cunning man, and the ancient.
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
The captain over fifty, and the honourable in countenance, and the counsellor, and the architect, and the skillful in eloquent speech.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
And I will give children to be their princes, and the effeminate shall rule over them.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
And the people shall rush one upon another, and every man against his neighbour: the child shall make it tumult against the ancient, and the base against the honourable.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
For a man shall take hold or his brother, one of the house of his father, saying: Thou hast a garment, be thou our ruler, and let this ruin be under thy hand.
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
In that day he shall answer, saying: I am no healer, and in my house there is no bread, nor clothing: make me not ruler of the people.
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
For Jerusalem is ruined, and Juda is fallen: because their tongue, and their devices are against the Lord, to provoke the eyes of his majesty.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
The shew of their countenance hath answered them: and they have proclaimed abroad their sin as Sodom, and they have not hid it: woe to their souls, for evils are rendered to them.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Say to the just man that it is well, for he shall eat the fruit of his doings.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Woe to the wicked unto evil: for the reward of his hands shall be given him.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
As for my people, their oppressors have stripped them, and women have ruled over them. O my people, they that call thee blessed, the same deceive thee, and destroy the way of thy steps.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
The Lord standeth up to judge, and he standeth to judge the people.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
The Lord will enter into judgment with the ancients of his people, and its princes: for you have devoured the vineyard, and the spoil of the poor is in your house.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Why do you consume my people, and grind the faces of the poor? saith the Lord the God of hosts.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
And the Lord said: Because the daughters of Sion are haughty, and have walked with stretched out necks, and wanton glances of their eyes, and made a noise as they walked with their feet and moved in a set pace:
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
The Lord will make bald the crown of the head of the daughters of Sion, and the Lord will discover their hair.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
In that day the Lord will take away the ornaments of shoes, and little moons,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
And chains and necklaces, and bracelets, and bonnets,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
And bodkins, and ornaments of the legs, and tablets, and sweet balls, and earrings,
21 signetringene og neseringene,
And rings, and jewels hanging on the forehead,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
And changes of apparel, and short cloaks, and fine linen, and crisping pins,
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
And looking-glasses, and lawns, and headbands, and fine veils.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
And instead of a sweet smell there shall be stench, and instead of a girdle, a cord, and instead of curled hair, baldness, and instead of a stomacher, haircloth.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Thy fairest men also shall fall by the sword, and thy valiant ones in battle.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
And her gates shall lament and mourn, and she shall sit desolate on the ground.
