Esaias 44
1 Men hør nu, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!
Mas ouça agora, Jacob, meu servo, e Israel, que eu escolhi.
2 Så sier Herren, som skapte dig og dannet dig fra mors liv, som hjelper dig: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun som jeg har utvalgt!
Isto é o que Yahweh que o fez, e o formou desde o útero, que o ajudará a dizer: “Não tenha medo, Jacob, meu servo”; e você, Jeshurun, que eu escolhi.
3 For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre; jeg vil utgyde min Ånd over din sæd og min velsignelse over dine spirer,
Pois derramarei água sobre aquele que está com sede, e riachos no solo seco. Eu derramarei meu Espírito sobre seus descendentes, e minha bênção para sua prole;
4 så de vokser op som iblandt gress, som piletrær ved bekkene.
e eles surgirão no meio da grama, como salgueiros pelos cursos de água.
5 En skal si: Jeg hører Herren til, en annen skal kalle sig med Jakobs navn, en tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører Herren til, og Israel skal han bruke som hedersnavn.
Um dirá: “Eu sou de Yahweh”. Outro será chamado pelo nome de Jacob; e outro escreverá com sua mão “para Javé”. e honrar o nome de Israel”.
6 Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud.
Isto é o que Javé, o Rei de Israel, e seu Redentor, Yahweh dos Exércitos, diz: “Eu sou o primeiro, e eu sou o último”; e, além de mim, não há Deus.
7 Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge frem for mig det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i fremtiden skal komme - la dem kunngjøre det!
Quem é como eu? Quem vai ligar, e o declarará, e a arrumar para mim, desde que eu estabeleci o povo antigo? Deixe-os declarar as coisas que estão por vir, e isso vai acontecer.
8 Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt dig høre det og forkynt dig det? I er mine vidner. Er det nogen Gud foruten mig? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.
Não tenha medo, nem tenha medo. Já não o declarei a vocês há muito tempo, e o mostrou? Vocês são minhas testemunhas. Existe um Deus além de mim? De fato, não há. Eu não conheço nenhuma outra rocha”.
9 De som lager utskårne billeder, er alle sammen intet, og deres kjære guder er til ingen nytte, og de som gir dem vidnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme.
Todo aquele que faz uma imagem esculpida é vaidoso. As coisas de que eles se deleitam não terão nenhum lucro. Suas próprias testemunhas não vêem, nem sabem, que podem ficar desapontadas.
10 Hvem har dannet en gud og støpt et billede - til ingen nytte?
Que formou um deus, ou molda uma imagem que é lucrativa para nada?
11 Se, alle de som holder sig til det, skal bli til skamme, og mestrene selv er jo mennesker; la dem samle sig alle sammen, la dem trede frem! De skal reddes, de skal bli til skamme alle sammen.
Eis que todos os seus companheiros ficarão desapontados; e os operários são meros homens. Que todos eles sejam reunidos. Deixe-os de pé. Eles vão temer. Eles serão envergonhados juntos.
12 Smeden bruker sin meisel og arbeider ved kullild; han former billedet med hamrer, han arbeider på det med sin kraftige arm; han blir sulten under arbeidet og kraftløs, han drikker ikke vann og blir slapp.
O ferreiro pega um machado, trabalha no carvão, modas com martelos, e o trabalha com seu braço forte. Ele está com fome, e sua força falha; ele não bebe água, e é tênue.
13 Treskjæreren spenner ut en målesnor, risser av med en stift, arbeider treet med en kniv og risser av med passer, og han lager det til som billedet av en mann, som en prektig menneskeskikkelse, til å bo i et hus.
O carpinteiro se estende por uma linha. Ele o marca com um lápis. Ele a molda com aviões. Ele a marca com bússolas, e a molda como a figura de um homem, com a beleza de um homem, para residir em uma casa.
14 En gir sig til å felle sedrer, og han tar stenek og ek og velger sig ut et blandt skogens trær; han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
Ele corta os cedros para si mesmo, e pega o cipreste e o carvalho, e fortalece para si mesmo uma entre as árvores da floresta. Ele planta um cipreste, e a chuva a alimenta.
15 Og så tjener treet mennesket til brenne; han tar av det og varmer sig med det; han fyrer også og baker brød med det; han gjør også en gud av det, som han tilbeder, han gjør et utskåret billede av det, som han faller ned for.
Então será para um homem queimar; e ele pega um pouco dele e se aquece. Sim, ele a queima e faz pão. Sim, ele faz um deus e o adora; ele faz dela uma imagem esculpida, e cai a ela.
16 Halvdelen av det brenner han op med ild; med halvdelen av det tillager han det kjøtt han skal ete, han steker en stek og metter sig; han varmer sig også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden.
Ele queima parte dela no fogo. Com parte dele, ele come carne. Ele assa um assado e está satisfeito. Sim, ele se aquece e diz: “Aha! eu sou quente. Eu vi o fogo”.
17 Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne billede; han faller ned for det og tilbeder det; han ber til det og sier: Frels mig, for du er min gud!
O resto ele transforma-se em um deus, mesmo sua imagem gravada. Ele se curva a ele e adora, e reza a ele, e diz: “Entregue-me, pois você é meu deus”!
18 De skjønner intet og forstår intet; for han har klint deres øine til, så de ikke ser, forherdet deres hjerter, så de ikke forstår.
Eles não sabem, nem consideram, pois ele fechou os olhos, que eles não podem ver, e seus corações, que eles não conseguem entender.
19 Han tar sig det ikke til hjerte, og han har ikke klokskap og forstand nok til å si: Halvdelen av det har jeg brent op med ild, jeg har også bakt brød over glørne av det, jeg steker kjøtt og eter, og resten av det skulde jeg gjøre til en vederstyggelighet, for en treklubbe skulde jeg falle ned!
Ninguém pensa, não há conhecimento nem compreensão para dizer, “Eu queimei parte dela no fogo. Sim, eu também cozi pão em seus brasas. Eu tenho carne assada e a comi. Devo transformar o resto em uma abominação? Devo me curvar a um tronco de árvore?”
20 Den som holder sig til det som bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høire hånd?
Ele se alimenta de cinzas. Um coração enganado o deixou de lado; e ele não pode entregar sua alma, nem dizer: “Não há uma mentira na minha mão direita?”.
21 Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet dig, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av mig.
Lembre-se destas coisas, Jacob e Israel, pois você é meu servo. Eu o formei. Você é meu servo. Israel, você não será esquecido por mim.
22 Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig, for jeg gjenløser dig!
Eliminei, como uma nuvem grossa, suas transgressões, e, como uma nuvem, seus pecados. Volte para mim, pois eu o resgatei.
23 Juble, I himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! Bryt ut i jubel, I fjell, du skog, hvert tre i dig! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.
Cantem, vocês céus, pois Yahweh conseguiu! Gritai, vocês, partes inferiores da terra! Cantem, vocês montanhas, ó floresta, todas as suas árvores, pois Yahweh resgatou Jacob, e se glorificará em Israel.
24 Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet dig fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som utspente himmelen alene, som bredte ut jorden uten hjelp fra nogen,
Yahweh, seu Redentor, e aquele que o formou desde o ventre diz: “Eu sou Yahweh, que faz todas as coisas”; que sozinho estica os céus; que se espalha pela terra por mim mesmo;
25 som gjør snakkernes tegn til intet og spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres visdom til dårskap,
que frustra os sinais dos mentirosos, e enlouquece os mergulhadores; que faz os homens sábios recuarem, e torna seus conhecimentos insensatos;
26 som stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd, som sier om Jerusalem: Der skal bo folk, og om Judas byer: De skal bygges op igjen, deres ruiner vil jeg reise,
que confirma a palavra de seu servo, e realiza o conselho de seus mensageiros; que diz de Jerusalém: “Ela será habitada; e das cidades de Judá, “Serão construídas, e “levantarei seus locais de desperdício;
27 som sier til dypet: Bli tørt, dine strømmer vil jeg tørke ut,
que diz ao fundo, 'Seja seco,'. e 'Eu secarei seus rios'.
28 som sier om Kyros: Han er min hyrde; all min vilje skal han fullbyrde og si om Jerusalem: Det skal bygges op igjen, og templet skal bli grunnlagt.
que diz de Cyrus, 'Ele é meu pastor, e fará todo o meu prazer'. mesmo dizendo de Jerusalém: “Ela será construída; e do templo, 'Sua fundação será lançada'”.
