Esaias 62

1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.

For the sake of Zion, I will not be silent, and for the sake of Jerusalem, I will not rest, until her Just One advances in splendor, and her Savior is kindled like a lamp.

2 Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

And the Gentiles will see your Just One, and all the kings will see your Renowned One. And you shall be called by a new name, which the mouth of the Lord will choose.

3 Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.

And you shall be a crown of glory in the hand of the Lord, and a royal diadem in the hand of your God.

4 Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.

You will no longer be called Forsaken. And your land will no longer be called Desolate. Instead, you shall be called My Will within it, and your land shall be called Inhabited. For the Lord has been well pleased with you, and your land will be inhabited.

5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.

For the young man will live with the virgin, and your children will live with you. And the groom will rejoice over the bride, and your God will rejoice over you.

6 På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro!

Upon your walls, O Jerusalem, I have stationed watchmen all day and all night unceasingly; they will not be silent. You who are mindful of the Lord, you should not be silent,

7 Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!

and you should not grant silence to him, until he makes firm and establishes Jerusalem as a praise upon the earth.

8 Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;

The Lord has sworn with his right hand and with the arm of his strength: “Certainly, I will no longer permit your grain to be the food of your enemies. And the sons of foreigners will not drink your wine, for which you have labored.”

9 men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.

For those who gather it will eat it, and they will praise the Lord. And those who bring it together will drink it in my holy courts.

10 Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!

Pass through, pass through the gates! Prepare a way for the people! Make the road level, remove the stones, and lift up a sign for the people!

11 Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

Behold, the Lord has caused it to be heard to the ends of the earth. Tell the daughter of Zion: “Behold, your Savior approaches! Behold, his reward is with him, and his work before him.”

12 Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.

And they will call them: The holy people, the redeemed of the Lord. Then you will be called: A city sought, and not forsaken.