< Jobs 19 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Entonces Job respondió:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
¿Hasta cuándo afligen mi alma y me muelen con palabras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Ya me insultaron diez veces. ¿No se avergüenzan de ultrajarme?
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Si en verdad yo erré, mi error recae sobre mí.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
Pero si ustedes se engrandecen contra mí, y alegan mi oprobio contra mí,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
sepan que ʼElohim me trastornó y me envolvió en su red.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Ciertamente grito: ¡Violencia! Y no se me escucha. Doy voces, y no hay justicia.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Él bloqueó mi camino para que no pase. Puso oscuridad sobre mi senda.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Me despojó de mi honor y quitó la corona de mi cabeza.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Me destroza por todos lados y perezco. Arrancó mi esperanza como un árbol.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
Su ira se encendió contra mí. Me considera su enemigo.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Llegaron sus tropas unidas, se atrincheran contra mí y acamparon alrededor de mi vivienda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
Alejó a mis hermanos de mí. Mis conocidos, como extraños, se apartaron de mí.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Me fallaron mis parientes, me olvidan mis amigos.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Los que viven en mi casa y mis esclavas me miran como extraño. Soy forastero ante ellos.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Llamo a mi esclavo, y no responde. Con mi propia boca tengo que rogarle.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Mi aliento fue repulsivo a mi esposa y odioso ante mis propios hermanos.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Hasta los niños me desprecian, y al levantarme hablan contra mí.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Todos mis amigos íntimos me aborrecen. Los que yo amaba se volvieron contra mí.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Mi piel y mi carne se pegan a mis huesos, y quedé solo con la piel de mis dientes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Ustedes, amigos míos, tengan compasión de mí. Porque me golpeó la mano de ʼElohim.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
¿Por qué me persiguen como ʼElohim, y no se sacian de escarnecerme?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
¡Ojalá mis palabras fueran escritas! ¡Ojalá fueran escritas en un rollo!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
¡Que fueran talladas con cincel de hierro y plomo para siempre en la roca!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Yo sé que mi Redentor vive, y al fin se levantará sobre el polvo,
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Después de deshecha mi piel, en mi carne veré a ʼElohim,
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
a Quien veré por mí mismo. Mis ojos lo verán, y no los de otro. Mi corazón desfallece dentro de mí.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Porque si la raíz de mi situación está en mí mismo, entonces, ¿por qué dicen ustedes: Persigámoslo?
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
¡Teman ustedes ante la espada! Porque llenos de ira están los castigos de la espada, para que sepan que hay un juicio.

< Jobs 19 >