< Jobs 21 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Hiob antwortete und sprach:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Höret doch zu meiner Rede und lasset euch raten!
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Vertraget mich, daß ich auch rede, und spottet danach mein.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Handele ich denn mit einem Menschen, daß mein Mut hierin nicht sollte unwillig sein?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Kehret euch her zu mir; ihr werdet sauer sehen und die Hand aufs Maul legen müssen.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Wenn ich daran gedenke, so erschrecke ich, und Zittern kommt mein Fleisch an.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Warum leben denn die Gottlosen, werden alt und nehmen zu mit Gütern?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Ihr Same ist sicher um sie her, und ihre Nachkömmlinge sind bei ihnen.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Ihr Haus hat Frieden vor der Furcht, und Gottes Rute ist nicht über ihnen.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Seine Ochsen lässet man zu, und mißrät ihm nicht; seine Kuh kalbet und ist nicht unfruchtbar.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Ihre jungen Kinder gehen aus wie eine Herde, und ihre Kinder lecken.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Sie jauchzen mit Pauken und Harfen und sind fröhlich mit Pfeifen.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
Sie werden alt bei guten Tagen und erschrecken kaum einen Augenblick vor der Hölle, (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
die doch sagen zu Gott: Hebe dich von uns, wir wollen von deinen Wegen nicht wissen.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Wer ist der Allmächtige, daß wir ihm dienen sollten, oder was sind wir gebessert, so wir ihn anrufen?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Aber siehe, ihr Gut stehet nicht in ihren Händen; darum soll der Gottlosen Sinn ferne von mir sein.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Wie wird die Leuchte der Gottlosen verlöschen und ihr Unglück über sie kommen! Er wird Herzeleid austeilen in seinem Zorn.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Sie werden sein wie Stoppeln vor dem Winde und wie Spreu, die der Sturmwind wegführet.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Gott behält desselben Unglück auf seine Kinder. Wenn er's ihm vergelten wird, so wird man's inne werden.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Seine Augen werden sein Verderben sehen, und vom Grimm des Allmächtigen wird er trinken.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Denn wer wird Gefallen haben an seinem Hause nach ihm? Und die Zahl seiner Monden wird kaum halb bleiben.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Wer will Gott lehren, der auch die Hohen richtet?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Dieser stirbt frisch und gesund in allem Reichtum und voller Genüge;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
sein Melkfaß ist voll Milch, und seine Gebeine werden gemästet mit Mark;
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
jener aber stirbt mit betrübter Seele und hat nie mit Freuden gegessen;
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
und liegen gleich miteinander in der Erde, und Würmer decken sie zu.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Siehe, ich kenne eure Gedanken wohl und euer frevel Vornehmen wider mich.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Denn ihr sprechet: Wo ist das Haus des Fürsten, und wo ist die Hütte, da die Gottlosen wohneten?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Redet ihr doch davon wie der gemeine Pöbel und merket nicht, was jener Wesen bedeutet.
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Denn der Böse wird behalten auf den Tag des Verderbens, und auf den Tag des Grimms bleibet er.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Wer will sagen, was er verdienet, wenn man's äußerlich ansiehet? Wer will ihm vergelten, was er tut?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Aber er wird zum Grabe gerissen und muß bleiben bei dem Haufen.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Es gefiel ihm wohl der Schlamm des Bachs, und alle Menschen werden ihm nachgezogen; und derer, die vor ihm gewesen sind, ist keine Zahl.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Wie tröstet ihr mich so vergeblich, und eure Antwort findet sich unrecht.

< Jobs 21 >