Jobs 3

1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

Dopo, Giobbe aprì la bocca e maledisse il suo giorno;

2 Job tok til orde og sa:

prese a dire:

3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

Perisca il giorno in cui nacqui e la notte in cui si disse: «E' stato concepito un uomo!».

4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

Quel giorno sia tenebra, non lo ricerchi Dio dall'alto, né brilli mai su di esso la luce.

5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

Lo rivendichi tenebra e morte, gli si stenda sopra una nube e lo facciano spaventoso gli uragani del giorno!

6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

Quel giorno lo possieda il buio non si aggiunga ai giorni dell'anno, non entri nel conto dei mesi.

7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

Ecco, quella notte sia lugubre e non entri giubilo in essa.

8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

La maledicano quelli che imprecano al giorno, che sono pronti a evocare Leviatan.

9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

Si oscurino le stelle del suo crepuscolo, speri la luce e non venga; non veda schiudersi le palpebre dell'aurora,

10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

poiché non mi ha chiuso il varco del grembo materno, e non ha nascosto l'affanno agli occhi miei!

11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

E perché non sono morto fin dal seno di mia madre e non spirai appena uscito dal grembo?

12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

Perché due ginocchia mi hanno accolto, e perché due mammelle, per allattarmi?

13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

Sì, ora giacerei tranquillo, dormirei e avrei pace

14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

con i re e i governanti della terra, che si sono costruiti mausolei,

15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

o con i principi, che hanno oro e riempiono le case d'argento.

16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

Oppure, come aborto nascosto, più non sarei, o come i bimbi che non hanno visto la luce.

17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

Laggiù i malvagi cessano d'agitarsi, laggiù riposano gli sfiniti di forze.

18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

I prigionieri hanno pace insieme, non sentono più la voce dell'aguzzino.

19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

Laggiù è il piccolo e il grande, e lo schiavo è libero dal suo padrone.

20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

Perché dare la luce a un infelice e la vita a chi ha l'amarezza nel cuore,

21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

a quelli che aspettano la morte e non viene, che la cercano più di un tesoro,

22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

che godono alla vista di un tumulo, gioiscono se possono trovare una tomba...

23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

a un uomo, la cui via è nascosta e che Dio da ogni parte ha sbarrato?

24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

Così, al posto del cibo entra il mio gemito, e i miei ruggiti sgorgano come acqua,

25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

perché ciò che temo mi accade e quel che mi spaventa mi raggiunge.

26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

Non ho tranquillità, non ho requie, non ho riposo e viene il tormento!