Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
And Elihu commenced, and said,
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Hear, O ye wise men, my words; and ye that have knowledge, give ear unto me.
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
For the ear proveth words, as the palate tasteth the food.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Let us choose for ourselves what is just: let us acknowledge between ourselves what is good.
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job hath said, “I am righteous; and God hath taken away justice from me.
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
Should I lie concerning the justice due me? incurable is [my wound from] the arrow I bear in me without any transgression.”
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
What man is there like Job, who drinketh scorning like water,
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
And is on the road to keep company with the wrong-doers, and to walk with men of wickedness?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he hath said, “It profiteth a man nothing when he acteth according to the pleasure of God.”
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Therefore ye men of sense hearken unto me: far is it from God to practise wickedness; and from the Almighty to do wrong!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For the work of a son of earth doth he recompense unto him, and according to the path of man doth he permit things to occur to him.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Yea, surely God will not condemn unjustly, nor will the Almighty pervert justice.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Who hath given him a charge concerning the earth? or who hath intrusted [him] the whole world?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If he were to set his heart upon man, he would gather unto himself his spirit and his breath:
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
All flesh would perish together, and the son of earth would return again unto dust.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
If then thou wishest to understand, hear this: give ear to the sound of my words.
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Is it possible that he who hateth justice should govern? or wilt thou condemn the righteous mighty One?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
[Is it fit] to say to a king, Thou art worthless? and to princes, Ye are wicked?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
Whereas he is one that showeth no favor to chieftains, and distinguisheth not the rich before the indigent; for all of them are the work of his hands.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
In a moment will they die, and in the midst of the night; people are moved, and pass away: and the mighty will be removed without a human hand.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For big eyes are upon the ways of man, and all his steps doth he see.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
There is no darkness, nor shadow of death, where the evil-doers can hide themselves.
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
For he need not direct [his attention] a long time upon man, that he should enter into judgment before God.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
He breaketh down mighty men without [long] searching, and placeth others in their stead.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
For the reason that he knoweth their deeds: therefore he overturneth them in the night, and they are crushed.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
Among wicked men doth he strike them, in the place where [many] see them:
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Because they have departed from following him, and have not considered all his ways.
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
Bringing before them the cry of the indigent, and the cry of the afflicted which he had to hear.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
When he now granteth rest, who will condemn [him]! and when he hideth his face, who can behold him? whether it be against a nation, or against one man, it is the same:
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
That no hypocritical man may reign, that such shall not be a mare to the people.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
For truly it is only fitting to say unto God, “I bear [cheerfully], I will not do any wrong;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
What I cannot see myself, do thou truly teach me; if I have done what is unjust, I will do so no more.”
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Should he then according to thy view send a recompense, because thou hast rejected him? “Because thou must choose, and not I?” and what thou knowest, do speak.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Men of sense will say unto me, and every wise man who heareth me,
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
That Job hath not spoken with knowledge, and that his words are without intelligence.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
Oh that Job may therefore be probed continually, in order to give answers against sinful men.
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
For he addeth unto his sin transgression: among us he uttereth too many loud words, and multiplieth his speeches against God.
