Jobs 7

1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?

Is there not a warfare to man upon earth? And are not his days like the days of a hireling?

2 Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,

As a servant who earnestly desires the shadow, and as a hireling who looks for his wages,

3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.

so I am made to possess months of misery, and wearisome nights are appointed to me.

4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.

When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? And I am full of tossing to and fro to the dawning of the day.

5 Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.

My flesh is clothed with worms and clods of dust. My skin closes up, and breaks out afresh.

6 Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.

My days are swifter than a weaver's shuttle, and are spent without hope.

7 Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.

O remember that my life is a breath. My eye shall no more see good.

8 Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.

The eye of him who sees me shall behold me no more. Thine eyes shall be upon me, but I shall not be.

9 En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)

As the cloud is consumed and vanishes away, so he who goes down to Sheol shall come up no more. (Sheol h7585)

10 han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.

He shall return no more to his house, nor shall his place know him any more.

11 Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.

Therefore I will not refrain my mouth. I will speak in the anguish of my spirit. I will complain in the bitterness of my soul.

12 Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?

Am I a sea, or a sea-monster, that thou set a watch over me?

13 Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,

When I say, My bed shall comfort me. My couch shall ease my complaint.

14 da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.

Then thou scare me with dreams, and terrify me through visions,

15 Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!

so that my soul chooses strangling and death rather than these my bones.

16 Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.

I loathe my life. I would not live always. Let me alone, for my days are vanity.

17 Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,

What is man, that thou should magnify him, and that thou should set thy mind upon him,

18 at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?

and that thou should visit him every morning, and try him every moment?

19 Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?

How long will thou not look away from me, nor let me alone till I swallow down my spittle?

20 Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?

If I have sinned, what do I do to thee, O thou watcher of men? Why have thou set me as a mark for thee, so that I am a burden to myself?

21 Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.

And why do thou not pardon my transgression, and take away my iniquity? For now I shall lie down in the dust, and thou will seek me diligently, but I shall not be.