Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job, responding, said:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Truly, I know that it is so, and that man cannot be justified compared with God.
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
If he chooses to contend with him, he is not able to respond to him once out of a thousand times.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
He is understanding in heart and mighty in strength; who has resisted him and yet had peace?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
He has moved mountains, and those whom he overthrew in his fury did not know it.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
He shakes the earth out of its place and its pillars tremble.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
He commands the sun and it does not rise, and he closes the stars as if under a seal.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
He alone extends the heavens, and he walks upon the waves of the sea.
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
He fashions Arcturus, and Orion, and Hyades, and the interior of the south.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
He accomplishes great and incomprehensible and miraculous things, which cannot be numbered.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
If he approaches me, I will not see him; if he departs, I will not understand.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
If he suddenly should question, who will answer him? Or who can say, “Why did you do so?”
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
God, whose wrath no one is able to resist, and under whom they bend who carry the world,
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
what am I then, that I should answer him and exchange words with him?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
And if I now have any justice, I will not respond, but will beseech my judge.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
And if he should listen to me when I call, I would not believe that he had heard my voice.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
For he will crush me in a whirlwind and multiply my wounds, even without cause.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
He does not permit my spirit to rest, and he fills me with bitterness.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
If strength is sought, he is most strong; if equity in judgment, no one would dare to give testimony for me.
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
If I wanted to justify myself, my own mouth will condemn me; if I would reveal my innocence, he would prove me depraved.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
And if I now became simple, my soul would be ignorant even of this, and my life would weary me.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
There is one thing that I have said: both the innocent and the impious he consumes.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
If he scourges, let him kill all at once, and not laugh at the punishment of the innocent.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
Since the earth has been given into the hand of the impious, he covers the face of its judges; for if it is not him, then who is it?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
My days have been swifter than a messenger; they have fled and have not seen goodness.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
They have passed by like ships carrying fruits, just like an eagle flying to food.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
If I say: “By no means will I speak this way.” I change my face and I am tortured with sorrow.
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
I have dreaded all my works, knowing that you did not spare the offender.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Yet, if I am also just as impious, why have I labored in vain?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
If I had been washed with snow-like waters, and my hands were shining like the cleanest thing,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
yet you would plunge me in filth, and my own garments would abhor me.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
For even I would not answer a man who were like myself, nor one who could be heard with me equally in judgment.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
There is no one who could both prevail in argument and in placing his hand between the two.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Let him take his staff away from me, and let not the fear of him terrify me.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
I will speak and I will not fear him, for in fearfulness I am not able to respond.
