< Jobs 9 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Y Job respondió y dijo:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Verdaderamente, veo que es así: ¿y cómo es posible que un hombre pueda ser justo delante de Dios?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Si un hombre deseara ir a la ley con él, no podría darle una respuesta a una de cada mil preguntas.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Él es sabio de corazón y grande en fuerza: ¿quién alguna vez endureció su rostro contra él, y le fue bien?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Es el que quita las montañas sin su conocimiento, derribándolas en su ira.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Que está estremeciendo la tierra de su lugar, de modo que sus bases tiemblan:
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Que da órdenes al sol, y no da su luz; y quien guarda las estrellas de brillar.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Por cuya mano se extendieron los cielos, y quién camina sobre las olas del mar:
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Que hizo el Oso y Orión, y el cúmulo de estrellas, y los lugares secretos del sur;
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
¿Quién hace grandes cosas incomprensibles? Sí, maravillas sin número.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Mira, pasa a mi lado y no lo veo; sigue adelante, pero no tengo conocimiento de él.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Si él extiende su mano para tomar, ¿por quién puede ser devuelta? ¿Quién le puede decir: ¿Qué estás haciendo?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
La ira de Dios no puede volverse atrás; Los ayudantes de Rahab, monstruo marino, se humillaron debajo de él.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
¿Cuánto menos puedo darle una respuesta, usando las palabras correctas para discutir con él?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Aunque mi causa fuera buena, no podría dar una respuesta; Pediría la gracia de aquel quién es mi Juez.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Si lo hubiera llamado, y él me respondiera, no tendría fe en que escucharía mi voz.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Porque su tormenta me quebranta, y mis heridas aumentan sin causa.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
No me dejaría respirar, pero estaría lleno de amargo dolor.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Si es una cuestión de fuerza, él es poderoso y si se trata de una causa legal, él dice: ¿Quién me dará un día fijo?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Aunque estaba en lo correcto, mi boca me condenaría; No he hecho mal; pero esto me hace inicuo.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Si fuera perfecto; No conocería mi alma; despreciaría mi vida.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Es lo mismo para mí; por eso digo: Él pone fin al pecador y al que no ha hecho nada malo juntos.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Si la muerte viene repentinamente, él se ríe de las pruebas de aquellos que no han hecho nada malo.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
La tierra es dada al poder del malvado; los rostros de sus jueces están cubiertos; Si no es por él, ¿quién lo ha hecho?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Mis días van más rápido que un corredor; huyen y no ven él bien.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Se apresuran como botes veloces, como un águila que cae repentinamente sobre su comida.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Si digo, olvidaré mi dolor, dejaré que mi rostro ya no esté triste y me alegraré;
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Temeroso soy de todos mis dolores; Estoy seguro de que no seré libre del pecado en tus ojos.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
¡No me dejarás estar libre de pecado! ¿Por qué entonces me tomo la molestia de esforzarme?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Si me lavan con agua de la nieve, y me limpio las manos con jabón;
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Entonces cuando me empujen al sepulcro, mi propia ropa me aborrecerá.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Porque él no es un hombre como yo, para decirle que, podamos unirnos ante un juez.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
No hay nadie que tome una decisión entre nosotros, que podría tener control sobre nosotros.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Que quite de mi su vara y su temor no me espante.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Entonces diría lo que tengo en mente sin temor de él; porque no hay causa de miedo en mí.

< Jobs 9 >