< Dommernes 7 >

1 Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people who were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod. And the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
2 Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig.
And Jehovah said to Gideon, The people who are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
3 La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty-two thousand, and there remained ten thousand.
4 Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå.
And Jehovah said to Gideon, The people are yet too many. Bring them down to the water, and I will try them for thee there. And it shall be, that of whom I say to thee, This man shall go with thee, the same shall go with thee, and of whomever I say to thee, This man shall not go with thee, the same shall not go.
5 Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke.
So he brought down the people to the water. And Jehovah said to Gideon, Everyone who laps of the water with his tongue, as a dog laps, him thou shall set by himself. Likewise everyone who bows down upon his knees to drink.
6 Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet.
And the number of those who lapped, putting their hand to their mouth, was three hundred men, but all the rest of the people bowed down upon their knees to drink water.
7 Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt.
And Jehovah said to Gideon, By the three hundred men who lapped I will save you, and deliver the Midianites into thy hand. And let all the people go every man to his place.
8 Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen.
So the people took provision in their hand, and their trumpets. And he sent all the men of Israel every man to his tent, but retained the three hundred men. And the camp of Midian was beneath him in the valley.
9 Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.
And it came to pass the same night, that Jehovah said to him, Arise, get thee down into the camp, for I have delivered it into thy hand.
10 Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren
But if thou fear to go down, go thou with Purah thy servant down to the camp.
11 Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren.
And thou shall hear what they say, and afterward thy hands shall be strengthened to go down into the camp. Then he went down with Purah his servant to the outermost part of the armed men who were in the camp.
12 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd.
And the Midianites and the Amalekites and all the sons of the east lay along in the valley like locusts for multitude, and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
13 Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der.
And when Gideon came, behold, there was a man telling a dream to his fellow. And he said, Behold, I dreamed a dream. And, lo, a cake of barley bread tumbled into the camp of Midian, and came to the tent, and smote it so that it fell, and turned it upside down so that the tent lay flat.
14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
And his fellow answered and said, This is nothing else except the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. Into his hand God has delivered Midian, and all the army.
15 Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd.
And it was so, when Gideon heard the telling of the dream, and the interpretation of it, that he worshiped. And he returned into the camp of Israel, and said, Arise, for Jehovah has delivered the army of Midian into your hand.
16 Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler.
And he divided the three hundred men into three companies, and he put trumpets into the hands of all of them, and empty pitchers, with torches inside the pitchers.
17 Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør.
And he said to them, Look on me, and do likewise, and, behold, when I come to the outermost part of the camp, it shall be that, as I do, so ye shall do.
18 Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
When I blow the trumpet, I and all who are with me, then blow ye the trumpets also on every side of all the camp, and say, For Jehovah and for Gideon.
19 Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden.
So Gideon, and the hundred men who were with him, came to the outermost part of the camp in the beginning of the middle watch when they had but newly set the watch. And they blew the trumpets, and broke in pieces the pitchers that were in their hands.
20 Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
And the three companies blew the trumpets, and broke the pitchers, and held the torches in their left hands, and the trumpets in their right hands with which to blow. And they cried out, The sword of Jehovah and of Gideon.
21 Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte.
And they stood every man in his place round about the camp. And all the army ran, and they shouted, and put them to flight.
22 Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat.
And they blew the three hundred trumpets, and Jehovah set every man's sword against his fellow, and against all the army. And the army fled as far as Beth-shittah toward Zererah, as far as the border of Abel-meholah, by Tabbath.
23 Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene.
And the men of Israel were gathered together out of Naphtali, and out of Asher, and out of all Manasseh, and pursued after Midian.
24 Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan.
And Gideon sent messengers throughout all the hill-country of Ephraim, saying, Come down against Midian, and take before them the waters, as far as Beth-barah, even the Jordan. So all the men of Ephraim were gathered together, and took the waters as far as Beth-barah, even the Jordan.
25 De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan.
And they took the two princes of Midian, Oreb and Zeeb. And they killed Oreb at the rock of Oreb, and Zeeb they killed at the winepress of Zeeb, and pursued Midian. And they brought the heads of Oreb and Zeeb to Gideon beyond the Jordan.

< Dommernes 7 >