Klagesangene 3

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

Siak ti tao a nakapadas iti rigat babaen ti baut ti pungtot ni Yahweh.

2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

Pinapanawnak ken pinapagnanak iti kasipngetan a saan ket nga iti nalawag.

3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Awan duadua a tinallikudannak; inaldaw a dusdusaennak.

4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Pinirpirsayna ti lasag ken kudilko; tinuktukkolna dagiti tultulangko.

5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

Nangaramid isuna kadagiti kasla bunton ti pitak iti aglawlawko, ken pinalawlawannak iti saem ken rigat.

6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

Pinagnaednak kadagiti nasisipnget a lugar, kas kadagiti nabayagen a natay.

7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Nangbangon isuna iti pader iti aglawlawko, ket saanak a makalibas. Inaramidna a nadagsen dagiti kawarko.

8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Uray no ipukkaw ken iyikkisko ti panagdawatko iti tulong, saanna latta nga ikaskaso dagiti kararagko.

9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Sinerraanna ti dalanko iti pader a bato; amin a dalan a pagnaak ket awan pagturonganna.

10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Arigna ti maysa nga oso a nakasagana a mangkemmeg kaniak, kasla leon nga agpadpadaan.

11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Pinagkillona ti dalanko. Pinirpirsaynak ken pinagbalinnak nga awan serserbina.

12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

Imbiatna ti baina ket siak ti nangituronganna iti pana.

13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

Impuntana iti pusok dagiti pana a nagian ti pagikabkabilanna iti pana.

14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

Pagkakatawaandak dagiti amin a tattaok, ti madakdakamat iti kantada a panglais iti inaldaw.

15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

Pinunnonak iti pait ken pinainumnak iti apro.

16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

Pinusina dagiti ngipenko babaen iti batbato; indumudomnak iti katapukan.

17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Inikkatmo ti talna iti biagko; awanen malagipko a kinaragsak.

18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

Isu a kinunak, “Napukawen ti kinaandurko, ken awanen ti namnamak kenni Yahweh.”

19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

Malagipko ti pannakaparigatko ken ti panagkatang-katangko a maiyarig iti napait nga apro.

20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

Pudno a malaglagipko, ket aglusdoyak iti kinaawan namnamak.

21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

Ngem panpanunotek daytoy, ket daytoy ti gapuna nga adda namnamak:

22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

Babaen iti kinapudno ni Yahweh iti tulagna a saantayo a napapatay, ta saan nga agpatingga ti kinamanangaasina.

23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

Binigat a bumaro ti kinamanangaasina; naindaklan ti kinapudnom!

24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

“Ni Yahweh ti tawidko,” kinunak iti bagik, isu a mangnamnamaak kenkuana.

25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

Nasayaat ni Yahweh kadagiti mangur-uray kenkuana, kadagiti biag a mangsapsapul kenkuana.

26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

Nasayaat ti siuulimek nga aguray iti panangisalakan ni Yahweh.

27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Nasaysayaat a baklayen ti maysa a tao ti sangolna iti kinaagtutubona.

28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

Agtugaw koma isuna nga agmaymaysa ken siuulimek, gapu ta isu ti impaay ni Yahweh kenkuana.

29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

Maipasubsob koma isuna iti katapukan, ket nalabit nga addanton ti namnama.

30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

Itayana koma ti pingpingna iti nangtungpa kenkuana. Mapnoan koma isuna iti pannakalalais,

31 For Herren forkaster ikke til evig tid,

ta saan nga agnanayon a laksiden isuna ti Apo!

32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

Ta uray no mangiyeg isuna iti ladingit, ipakpakitana met ti asina gapu iti kinaindaklan ti kinapudnona iti tulagna.

33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

Ta saanna a pagaayat ti mangparparigat, wenno saanna a pagaayat a mangparparigat kadagiti annak dagiti tattao.

34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

Saanna a pagaayat ti pannakaibadde-baddek dagiti amin a balud ditoy daga,

35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

saanna a pagaayat ti pannakaballikog ti kalintegan dagiti tattao iti imatang ti Kangatoan,

36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

saanna a pagaayat ti saan a panangipaay dagiti pagukoman iti hustisia iti maysa a tao - makitkita ti Apo dagita.

37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

Siasino koma ti makabael nga agsao ket mapasamak ti imbagana nga uray saan nga imbilin ti Apo?

38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

Saan kadi a santo laeng umadda ti didigra ken balligi babaen iti ngiwat ti Kangangatoan?

39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

Kasano koma a makareklamo ti maysa a sibibiag a tao? Kasano koma a makareklamo ti maysa a tao maipanggep iti pannakadusana gapu kadagiti basbasolna?

40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Sukimatentayo a nalaing dagiti wagastayo, ken agsublitayo manen kenni Yahweh.

41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

Itag-aytayo koma dagiti puspuso ken im-imatayo iti Dios nga adda sadi langit ket ikararagtayo:

42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

“Linabsing ken sinukirdaka, ket saannakami a pinakawan.

43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

Arigna a binungonmo ti bagim iti pungtot ket kinamkamatnakami. Ken awanan asi a pinapataynakami.

44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

Arigna a binungonmo ti bagim iti ulep, tapno awan makalusot a kararag.

45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

Arigna a pinagbalinnakami a basura ken awan serserbina kadagiti tattao.

46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

Inlukat dagiti amin a kabusormi dagiti ngiwatda tapno laisendakami.

47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

Immay kadakami ti panagbuteng iti abut, pannakadadael ken pannakarumek.”

48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

Agarubos ti danum iti matak gapu iti pannakarumek ti babai nga anak dagiti tattaok.

49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

Agarubos ti luak kadagiti matak, ket saan nga agsardeng, ta awan pagpatinggaanna daytoy

50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.

agingga a tumman-aw ni Yahweh manipud iti langit.

51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

Mangipapaay ti matak iti saem iti biagko gapu kadagiti amin a babbai nga annak ti siudadko.

52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

Kasta unay ti pananganup kaniak dagiti kabusorko nga uray awan gapgapuna.

53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

Dinadaelda ti biagko babaen iti bubon ken ginaburandak iti bato.

54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

Linipusen ti danum ti ulok; kinunak, “Kanibusanakon!”

55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

Immawagak iti naganmo, O Yahweh, manipud iti kaunegan nga abut.

56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

Nangegmo ti timekko idi kinunak a, “Saanmo nga apputen ta lapayagmo iti panangawagko kenka tapno mabang-aranak, iti panagasugko nga agpapaarayat.”

57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

Immasidegka idi aldaw nga inawaganka ket kunam kaniak, “Dika agbuteng!”

58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

Apo, inkalintegannak idi addaak iti pangukoman; insalakanmo ti biagko!

59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

O Yahweh, nakitam ti panangidaddadanesda kaniak. Ukomennak a sililinteg.

60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Nakitam dagiti amin a panangbalbalesda, dagiti amin a planoda maibusor kaniak.

61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

Nangegmo dagiti panaglalaisda, O Yahweh, ken dagiti amin a planoda maipapan kaniak.

62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

Nangegmo dagiti bibig dagidiay a bimmusor kaniak; nangngegmo dagiti agmalmalem a panpanunotenda a maibusor kaniak.

63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Kabayatan iti panagtugtugawda man wenno kabayatan iti panagtaktakderda, kitaem, O Yahweh! Siak ti madakdakamat iti kantada a panglais.

64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Balsem ida, O Yahweh, a kas iti kinakaro ti inaramid dagiti imada.

65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Ikkam iti panagbuteng dagiti puspusoda; idissuormo ti lunodmo kadakuada.

66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

Sunsonem ida iti ungetmo ken dadaelem ida iti sadinoman nga ayanda iti baba ti langit, O Yahweh!