Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Moloidafa mano e da eda ea sia: sea o olelesea, noga: le naba. Be gasa fi dunu da, e giadofai dagoi hamedafa sia: sa.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Moloidafa dunu da ilia sia: sia: beba: le, bidi noga: iwane lamu. Be ogogosu dunu da mosolamu hanai galebe.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Dia lafidili sia: noga: le ouligima. Amoga di da dia esalusu gaga: mu. Be udigili sia: dasu dunu da hina: fawane wadela: lesisa.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Hihi dabuli dunu da liligi lamu bagade hanasa. Be e da hame lamu. Be gasa bagade hawa: hamosu dunu da ea hanai liligi huluane lamu.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Moloidafa dunu da ogogosu hou higasa. Be wadela: i hamosu dunu ilia sia: da wadela: idafa amola gogosiama: ne adosa.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Moloidafa hou da wadela: i hame hamosu dunu amo gaga: sa. Be wadela: i hou da wadela: i hamosu dunu ilia dafasu agoai galebe.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Dunu mogili ilia da bagade gaguiyale sia: sa, be ilia da liligi bagade hame gagui ba: sa. Mogili ilia da ogogole ilia da liligi hame gagui sia: sa, be ilia da liligi bagade gagui dunu ba: sa.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Bagade gagui dunu da ea muniga ea esalusu logo gaga: sa. Be gasa fi dunu da hame gagui dunu ema hame magagisa.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
Moloidafa dunu da gamali amo da noga: lewane digagala: su agoai ba: sa. Be wadela: i dunu da gamali gegela: i agoai ba: sa.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Gasa fi hamosu da mosolasu fawane hamosa. Be eno dunu ilia fada: i sia: ne iasu amo adole ba: mu da defea.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Di da muni bagade hedolowane asabole lasea, hedolowane fisimu. Be muni lamu logo da gasa bagade ba: sea, di da hobea bagade gaguiwane ba: mu.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Di da hobea misunu hahawane hou hanai galea, amola amo hou da hame doaga: sea, di da se bagade naba. Be dia hanai da dafawane doaga: i dagoi ba: sea, di da hahawane bagade ba: sa.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Di da dima fada: i sia: ne iasu noga: idafa amo higasea, mosolasu da hedolowane doaga: mu. Be di da amo fada: i sia: amoga fa: no bobogesea, di da gaga: su ba: mu.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Bagade dawa: su dunu ilia olelesu da esalusu hano bubuga: su agoai galebe. Dima bogoma: ne mosolasu doaga: sea, ilia da dima hobeale ahoasu logo olelemu.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Dunu da bagade dawa: su dunu ilima nodosa. Be ogogosu dunu da wadela: su logo amoga ahoana.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Bagade dawa: su dunu da hou huluane dadawa: lalu fawane hamosa. Be gagaoui dunu da hame dawa: beba: le, dunu huluane da ilia hou ba: sa.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Ogogosu sia: alofele ia ahoasu dunu da moloiwane hame sia: sea, mosolasu hamosa. Be moloidafa sia: alofele ia ahoasu dunu da olofosu gaguli maha.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Nowa dunu da olelesu hame nabasea da hame gaguiwane amola gogosia: iwane ba: mu. Be dunu da gagabole sia: su noga: le nabasea, dunu eno da ema nodomu.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Dia hanai liligi labeba: le, di da hahawane bagade ba: sa. Be gagaoui dunu da ilia wadela: i hou yolesimu higasa.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Di da bagade dawa: su dunu ilima gilisimu da defea. Amasea, di da asigi dawa: su lamu. Be di da gagaoui dunu ilima sama hamosea, di da wadela: lesi dagoi ba: mu.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Mosolasu da wadela: i hamosu dunu ilima fa: no bobogesa. Be moloidafa hamosu dunu da bidi ida: iwane gala lamu.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
Moloidafa dunu da liligi bagade gaguiba: le, amo eaowa ilia da fa: no lamu. Be wadela: i hamosu dunu ilia gagui da fa: no moloidafa dunu ilia fawane da lamu.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Udigili dialebe soge ganodini da ha: i manu bagade gala. Amola hame gagui dunu ilia da amo lamu da defea galu. Be moloi hame dunu da molole hame fofada: su hamobeba: le, ilia da amo sogega ifabi hamomu hamedei ba: sa.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Di da dia manoma se iasu hame iasea, di da dia manoma hame asigisa. Be di da dia manoma asigi galea, ea hou hahamoma: ne, se iasu ema ima.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Moloidafa dunu da ha: i manu ili sadimu defele ba: sa. Be wadela: i hamosu dunu da eso huluane ha: aligiwane esala.
